Oslodistriktet er, sammen med en del andre tett befolkede områder, allerede grundig diskriminert av valgloven. Ideen om å ‘respektere distriktene’ har blitt forvandlet til ‘la oss diskriminere noen distrikter mens andre får en tilsvarende mengde privilegier'. Men med mindre man  aktivt vil boikotte grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter, skal ingen distrikter diskrimineres. 

Kartet over, fra en av Bondelagets sider, viser hvordan alle fylker unntatt Oslo nå er veldig store. Oslo er bare en bitteliten prikk på kartet, med sine cirka 2 x 2 mil. Dette bildet burde være spesielt interessant for de som evt. måtte mene at man forstatt skal benytte seg av arealfaktoren - kombinert med de nye fylkesgrensene - når man skal beregne hvor mange mandater hvert fylke skal ha. Det ville ha slått helt feil ut, fordi Oslo er kun 454 kvadrat-km stort, mens de andre fylkene i snitt er mer enn 35000 km2 store. Å gi 10 av 11 fylker et antall mandater som oppjustert på grunn av av mye fjell og fjorder i deres omgivelser er i direkte konfliket med grunnloven - og enda mer feil enn tidligere. Med de nye fylkene ville velgere bosatt i tett befolkede strøk – og spesielt Oslo-innbyggere – vært enda mer skadelidende enn de allerede er dersom alle fylker unntatt Oslo ville fått oppjustert sitt mandatantall. Selv en areafaktor på 1.1 ville forskyve foholdet mellom stemmeprosent og mandatantall.