Aslak på sperregrensen

10.09.2021

Aslak Bonde problematiserer og forenkler (taktisk) stemming på en gang – men det finnes enkle løsninger 


Over halvparten av velgerne har allerede forhåndsstemt. I dag er siste mulighet. De fleste forhånds-stemmerne kan være velgere som har gått på en del av skremsel-propagandaen om at en stemme til Ap/Sp er en stemme til Rødt og MDG, den om at MDG er ute etter barna våre, eller utspillet til Human-Etisk Forbund om at Rødt var elendig på menneskerettighets-problematikk (før de trakk den tilbake).


De som stoler på valgomater må bli forvirret. Selv fikk jeg forslag om tre ulike partier det er uaktuelt å stemme på. Aslak Bonde, med bakgrunn bl.a. fra Høyre og bladet Ledelse ga nylig råd i Morgenbladet. 


– Hvis du anbefales MDG, Rødt, Venstre eller KrF, har du et problem. Du kan risikere at partiet får mindre enn fire prosent i valget, og da kan stemmen være bortkastet, skriver Bonde, men motsier seg selv flere ganger i løpet av det lille oppslaget. Han åpner med få fremstille fremstille hele situasjonen som vanskelig.


‘De partiene som har fått lite betalt for sine stemmer, får utjevningsmandater’ er en felt feil setning om man ser den alene, men han forteller videre at urettferdighet oppstår fordi ‘politikerne er blitt enige om at systemet bare skal gjelde for dem som får mer enn fire prosent oppslutning’. En mer korrekt variant ville vært: ‘De store partiene har stor nok  mandater på Stortinget til å vedta en valglov som gir privilegier til de store partiene.’ Mange er vil ha sperregrensen bort – Morgenbladet hadde en leder om det før forrige valg.  



‘Dersom du vil stemme SV, er partiet nå såpass stort at du kan være sikker på at det kommer over sperregrensen’ er jo sant, men vi trenger ikke både et lovverk som holder store velgergrupper nede og at politikere og skribenter nærmest skremmer folk vekk fra å stemme på de de vil stemme på for å unngå at deres stemme blir bortkastet, spesielt ikke under dette valget. 


Han fortsetter: ‘Det er viktig at du stemmer på dem (småpartiene), selv om de har en håpløs eller sjanseløs kandidat i ditt fylke. Det er nettopp din stemme som kan sikre at partiet får en rettferdig representasjon’. Supert, men: ‘Samtidig er det en åpenbar risiko for at dere ikke er mange nok som vil hjelpe partiet, og da risikerer dere at stemmen er bortkastet.’


Dette blir feil: ‘Selv om du bor i et fylke der det er grunn til å tro at partiet ditt kan få et direktemandat (MDG, Venstre og Rødt i Oslo, KrF i Vest-Agder), vil du sannsynligvis få relativt mye mindre igjen for stemmen din enn om du hadde gått for et av de større partiene.’


Bonde prøver å problematisere og forenkle på en gang, men sistnevnte er villedende, fordi slik den politiske situasjonen er nå, kan velgere til nettopp disse fire partiene bidra til at de sikres en plass over sperregrensen, og da vil noen få stemmer til et av dem partiene føre til at velgerens favorittparti får eksempelvis 6 mandater mer enn om de hadde blitt inspirert av Bondes tvetydige uttalelser, konkludert med at dette blir for vanskelig – og stemt på et større parti i stedet.


Dette blir feil: ‘Selv om du bor i et fylke der det er grunn til å tro at partiet ditt kan få et direktemandat (MDG, Venstre og Rødt i Oslo, KrF i Vest-Agder), vil du sannsynligvis få relativt mye mindre igjen for stemmen din enn om du hadde gått for et av de større partiene.’


Bonde fortsetter å være uenig med seg selv: ‘Ettersom det er så vanskelig å vite hvordan partiene vil ende på valgdagen, er det ansvarlige rådet å ikke tenke taktisk i det hele tatt. Stem bare på det partiet du er mest enig i.’ Men klarheten varer ikke lenge, Bondes alter ego fortsetter med ‘Samtidig er det nettopp sperregrense-partiene som kan avgjøre hvilken regjering vi får’.


Etter en fersk anbefaling om at man ikke skal tenke taktisk, og dette med at selv Oslofolk får 'relativt mindre igjen for stemmen sin om de hadde stemt på et av de større partiene' sier den ene av de to bøndene: ‘Det kan trygt sies at de Høyre-folkene som stemte taktisk for fire år siden, fikk veldig mye igjen for stemmen sin’. Det har vært mange oppslag om at stemming og taktisk stemming kan gjøre enorme utslag spesielt i Oslo, og spesielt for MDG og R. 


Bonde vurderer dette med MDG-velgere som vil stemme taktisk på SV (en elendig ide ved akkurat dette valget), og diskutere fortsatt mest med seg selv. 'Dersom du ikke er radikalt grønn, er du kanskje blitt anbefalt å stemme på SV, men det kan være lurt å forsøke å sikre at MDG kommer over sperregrensen'. 

Klarheten dukker først opp i de siste linjene, men det man sitter igjen med er vel at mannen selv syns dette er komplisert.


Og det er jo i utgangspunktet unødig komplisert – fordi alle stemmer ikke har lik verdi. Ved å fjerne sperregrensen(e), eller i det minste redusere dem til et absolutt minimum, vil mye grubling og taktikkeri forsvinne: Man stemmer på det partiet man er mest enig. 


I mellomtiden – slik kan du endre effekten av valglovens  diskriminerende krumspring ved dette valget:


Du kan endre effekten av diskrimineringen i vår grunnlovsstridige valglov på under to timer



Neste  | Indeks |  Forrige