Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Slik var forholdet mellom meningsmålingene og valgresultatet kort tid før valgdagen i 2017

Alt er annerledes nå

Tabellen viser de siste 20 målingene før valgdagen i 2017, og kan være nyttig dersom man vi finne ut litt om hvordan valgresultatet faller ut sammenlignet med ferske meningsmålinger.

Valget fant sted mandag 11. september, men selv om man bare ser på de siste 6 målingene er det noe avvik. De 'glidende snitt'-tallene er allikevel relativt pålitelige:

Ap varierte mellom 27.1% (20 siste) og 27.7% (5 siste), og endte opp med 27.4% på selve valgdagen

Høyre og Frp gjorde det litt bedre på valgdagen enn glidende-snitt-tallene foreslo – sikkert takket være velgere som ville bidra til borgerlig seier hvilken fløy som ville vinne var nemlig svært usikkert før 2017-valget.

SV lå på mellom 5.9% og  6.4% i glidende-snitt-tall, og fikk 6.0%.

Sp endte med 10.3%, og snitt-beregningene lå mellom 10.0 og 10.3.

KrF lå mellom 4.3 og 4.6, og fikk 4.2.

Venstre har det med å få taktiske stemmer av Høyre-velgere når de trenger det, men det er slett ikke sikkert de får det i år – siden vi ikke har en situasjon der de borgerlige kan få stortingsflertall om man hjelper V og/eller KrF over sperregrensen (med mindre Senterpartiet plutselig blir et borgerlig eller blokkuavhengig parti). Det kan godt være at så og si alle Høyrevelgere stemmer Høyre denne gangen. Om de kunne få nedgradert KrF og V til en permanent posisjon langt under sperregrensen, ville de kunne kommet styrket ut av situasjonen – i hvert fall rent teoretisk. Høyre har vært oppe i over 30% ved flere valg, har nå dalt til 23-24%, og kunne trenge en opptur. Venstre lå mellom 3.9 og 4.2 på snitt-tallene  i 2017, og endte med 4,4%, takket være taktisk stemming.

Gå til tabellen

Den største spenningen knytter seg til MDG og Rødt. De kan komme til å oppnå en sensasjonell  mandat-økning om to uker. De har nå ett mandat hver – men hadde stemmer nok til å få seks (MDG) og fire (R) mandater i 2017.  På den siste enkeltmålingen ligger de an til å få 12 (R) og 9 (MDG) mandater.

Rødt har fått mellom 5.2 og 5.8 prosent i snittet av de siste 5 til 20 målingene. Rødts snitt for siste 20 målinger i 2017 var 4.1%.

De siste 20 målingene i 2017 foregikk over en periode på bare ti dager, mens de siste 20 målingene akkurt nå går helt tilbake til 2. juli – nesten to måneder, som bl.a. er lenge før FNs klimarapport ble publisert. Derfor er snitt som ikke går så langt tilbake i tid mer relevante. I 2017 lå Rødt over 4% på en av de siste 20 målingene, og de lå ikke over 3.5% på noen av glidende-snitt-tallene. Med en god valgordning ville de fått 5-6 mandater. Mange stemte taktisk i håp om rødgrønn seier eller at det i det minste kom inn noen ekstra SV'ere inn den høsten. Nå tyder alt på at Rødt kommer over sperregrensen, og hvis partiet sørger for at så mange som mulig får vite det, kan de få en stor gruppe på Stortinget til høsten – nettopp fordi situasjonen er nemlig veldig annerledes enn for fire år siden.

MDG lå bedre an enn Rødt i 2017. Mens R stort sett lå under sperregrensen det året, lå MDG på 4% på månedlige gjennomsnitt for både juni og juli. De var under sperregrensen  på hele 9 av de 20 siste meningsmålingene, men fikk allikevel så gode tall som tabellen under viser på snitt-beregningene. Grunnen til at de allikevel røk under sperregrensen var nok:

1) at mange var så opptatt av at den borgerlige siden ikke skulle vinne at de helle stemte på et parti de var (mer) sikre på at ville komme over sperregrensen.

2) den taktiske stemmekampanjen som oppfordret MDG- og R-velgere til å stemme på SV for å hindre at sistemandatet i Oslo skulle gå til FrP.

3) det at en god del MDG-sympatisører nok ikke visste hvor nær sperregrensen de var blitt i innspurten.

Situasjonen er med andre ord svært annerledes i år:

– Begge partiene har gjort det bra, over lang tid på målinger.

– SV er trygt over sperregrensen, og er ikke avhengige av taktiske stemmer for å gjøre det bra. De har ligget stabilt på 8% eller høyere (i snitt) i hele 2021.  

– Fløy-situasjonen er fullstendig endret: de fem rødgrønne har fått 57,6% av stemmene om man ser på snittet av alle årets nasjonale meningsmålinger, mens de blå har fått 39.1%.

– Ikke bare har Høyre Erna Solberg har ligget på under 20.5% på årets målinger: de ligger enda litt lavere nå – og i tillegg har de andre borgerlige også mistet velgere – samtidig med at R, MDG, SV og Sp alle har gjort det bedre. Sist gang Høyre fikk flere stemmer enn Ap var i 1924. Ap gjør det dårligere enn de historisk har gjort, men det er ikke fordi velgerne har blitt borgerlig-gjort: de har blitt rødere og grønnere. At Ap en gang fikk over 48 % er nesten like irrelevant som at Høyre en gang fikk over 41%,

Både Vedum og Solberg virker allikevel optimistiske. Solberg uttalte nettopp at hun anså det som like sannsynlig at de borgerlige vinner som at den andre fløyen gjør det, og Vedum snakker fortsatt om Senterpartiets store potensiale. Noen vil kanskje lure på om Solberg totalt har mistet forstanden, men det er lite sannsynlig. Den eneste realistiske måten de blå kan vinne på er at Senterpartiet trekker sin støtte til den rødgrønne fløyen, og erklærer seg fløy-uavhengige, og verken blir en støttespiller for Støre eller Solberg. Om de fem rødgrønne blir fire i steder for fem, havner de nok på mellom 40 og 45 prosent, og er fortsatt mye større enn de fire borgerlige, men det gir en potensiell vippe-Vedum mye makt.  En slikt drama kan utspille enten rett rundt valgdagen, eller i form av å framprovosere en kabinett-spørsmål eller annet hurlumhei en stund etter valget – men dette er også ganske usannsynlig.

Ikke glem at mange trodde vi ville tape i 2017', parerte Solberg – men ikke bare var situasjonen helt annerledes det året: de borgerlige fikk færrest stemmer også.  Det var valgloven, og ikke Erna Solberg som sørget for at de fire borgerlige partiene fikk et klart mandatoverskudd i 2017 – og dermed kunne lede landet i en helt annen retning enn det folkeflertallet ville.  

Se også: Alle meningsmålinger i 2021

Gå til begynnelsen av artikkelen

Gå til begynnelsen av artikkelen