Gjennomsnitt av gjennomsnittet (!) av målinger siden høsten 2019
31. JULI 2020
Basert på snittet av alle meningsmålinger siden i fjor høst, er det enkelt å beregne hvordan Stortinget ville blitt med en proporsjonal mandatfordeling. Resultatet ser du i tabellen under.
| Ipsos MMI | Kantar | Norfakta | Norstat | Opinion Perduco | Respons Analyse | Sentio | Snitt av alle snitt | Relevant % | Burde få mandater | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | 24,2 | 23,5 | 24,1 | 24,3 | 24,3 | 24,9 | 24,3 | 24,2 | 24,723 % | 42 |
| Høyre | 22,1 | 22,6 | 22,9 | 22,3 | 22,3 | 22,1 | 21,4 | 22,2 | 22,697 % | 38 |
| Frp | 11,5 | 11,2 | 11,0 | 11,8 | 11,2 | 12,3 | 12,0 | 11,6 | 11,808 % | 20 |
| SV | 7,8 | 7,4 | 7,4 | 7,1 | 7,2 | 6,7 | 7,2 | 7,3 | 7,405 % | 13 |
| Sp | 15,9 | 15,8 | 16,1 | 16,2 | 17,2 | 15,3 | 15,7 | 16,0 | 16,356 % | 27 |
| KrF | 3,3 | 3,7 | 3,8 | 3,5 | 3,3 | 3,8 | 3,5 | 3,6 | 3,630 % | 6 |
| Venstre | 3,1 | 3,0 | 3,4 | 3,0 | 3,1 | 3,0 | 3,4 | 3,1 | 3,207 % | 5 |
| MdG | 5,3 | 5,5 | 5,3 | 5,5 | 5,5 | 5,5 | 6,0 | 5,5 | 5,627 % | 10 |
| Rødt | 4,5 | 5,0 | 4,2 | 4,4 | 4,4 | 4,5 | 4,2 | 4,5 | 4,548 % | 8 |
| Andre | 2,4 | 2,3 | 1,8 | 2,1 | 1,5 | 1,9 | 2,3 | 2,0 | ||
| 98,0 | 100,0 % | 169 |
Ved å sammenligne resultatene fra hvert institutt med snittet av alle resultatene, vil du kunne se hvilke av instituttene som er nærmest snittet av resultatene fra alle instituttene. Resultatene bør selvsagt ikke være mer korrekte selv om mange har kommet fram til samme tall – og i tillegg må man ta være klar over at meningsmålingene – selv de som er gjort rett før et valg, ofte avviker fra det endelige valgresultatet.
Som pollofpolls.no påpeker, endte Ap og H i 2017 med flere stemmer en meningsmålingene gjorde (+0,7 og +0,9), FrP fikk 0.4 prosentpoeng (pp) mer enn snittet av de siste målingene, mens SV, V, KrF og Sp fikk litt færre stemmere enn meningsmålingene antok at de ville få. MDG fikk hele 1.4 pp lavere resultat enn snittet av de siste målingene antok at de ville få, mens R fikk 1pp mindre. Pollofpolls skriver:
"Rikspolitisk er det MDGs minus fra landsmålingene i 2017 som har hatt størst betydning. Snittet av siste landsmåling fra hver kilde var 4,6 pst for MDG i 2017. Valgresultatet ble 3,2. Skulle MDGs minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må MDG ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen.
4) Rødts minus fra landsmålinger til valg i 2017 var forholdsmessig på nivå med MDG. Skulle Rødts minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må også Rødt ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen.
"Rødts minus fra landsmålinger til valg i 2017 var forholdsmessig på nivå med MDG. Skulle Rødts minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må også Rødt ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen."
Med andre ord: R og MdG bør ikke føle seg helt trygge på å komme over sperregrensen selv om meningsmålingene ser bra ut. De bør helst være over 5.5% på meningsmålingene for å kunne føle seg ganske trygge på at de kommer over sperregrensen ved selve valget – men les videre.
Det at det er avvik mellom de ferskeste meningsmålingene før valget og det endelige valgresultatet er ikke noe nytt, men det at det foregikk en kampanje rett før valget som oppfordret sosialister og miljøentusiaster til å stemme SV i stedet for Rødt eller MdG for å være sikre på at ikke FrP får sistemandatet i Oslo kan også være en del av årsaken til noe av det store avviket i 2017 for disse to partiene. Resultatet var at SV, R og MDG var veldig nær å få 12% tilsammen i 2017, og med litt flere stemmer kunne R/MDG/SV fått minst 20 mandater i stedet for de 13 de tilsammen fikk.
Basert på snittet av årets julimålinger ville disse tre partiene fått tilsammen 17.6% av stemmene, som ideelt ville gitt dem 30 mandater totalt.
Resultatet av taktisk stemming blant MDG/R/SV-velgere i 2017 kan ha ført til at disse partiene tapte inntil 7 mandater, og dermed ble det langt færre stemmer for de sakene disse partiene er enige om (og det er ganske mange) enn det ville blitt uten taktisk stemming. Det at småpartier ser ut til å komme over sperregrensen, men ikke gjør det, er nok relatert til det at enkelte stemmer taktisk på andre partier for å få uttelling for sin stemme. Men man får mye større uttelling for sin stemme om man hjelper sitt favorittparti over sperregrensen enn om man muligens klarer å hjelpe et annet parti, som er sikret over sperregrensen, til å få ett mandat til. Strategien for småpartivelgere bør derfor kanskje å være å ikke stemme taktisk, men i stedet bidra til at partiet får et valgresultat som over sperregrensen-