VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


Kommende artikler:


Etikken bak politikken

Hva slags etikk - eller mangel på etikk – ligger bak ideen om at enkelte mener at de har rett til  å bestemme at andre politikere/velgere ikke skal ha de samme mulighetene som de selv har til å bestemme hvem som skal styre landet?

Det er forståelig at mange vil ha sans for en valgordning deres eget parti kommer ut av, men problemet med (den manglende) utviklingen av Norges valgordning er jo nettopp at den har vært mye mer preget av partienes egeninteresser enn et ønske som en valgordning der ingen forskjellsbehandles. Resultatet er en valglordning med  ulike elementer som delvis slår hverandre i hjel. Vår valglov fører til uforutsigbarhet (fordi tilfeldigheter, sperregrensen, fylkesgrenser og taktisk stemming kan komme til å avgjøre valget) og ustabilitet (fordi noen få stemmer kan endre mandatfordelingen så drastisk at den fløyen som fikk færrest stemmer får mange flere representanter enn den som egentlig fikk flest).  For å få til en god valgordning må man først bli enige om at den må være kompatibel med vår egen grunnlov, og med de menneskeretts-traktater vi forplikter oss til å respektere.

Noen politikere forfekter retten til å  begrense noen velgeres grad av stemmerett, og  forsvarer en ordning der mange velgere ikke har reell mulighet til å påvirke valgresultatet på lik linje med folk flest. Når begrunnelsen er at da blir det lettere for deres eget parti  å få gjennomført sine ideer, er dette egentlig bygd rundt samme type etikk som enhver annen lignende situasjon som bryter med grunnleggende menneskerettighets-prinsipper. Etikken er den samme som brukes for å kneble opposisjonelle i andre land. Dersom en gruppe venner skal bestemme seg for hvor de skal dra på ferie, men noen av dem får beskjed at de har ikke stemmerett, fordi da blir det lettere for de andre å ta styring, ville ingen godtatt en slik mangel på respekt. Men der tr den samme mangelen på respekt/etikk vår valglov er sentrert rundt: retten til å forskjellsbehandle andre, og da spesielt politiske minoriteter, fordi man tjener på det selv.


Senterpartiet og desentralisering

Om Sp havner på cirka 20% av stemmene ved neste valg, vil de tjene mye mer på dagens valgordning enn noe annet parti. Loven har nok ikke tatt høyde for at Sp ville få så stor oppslutning som de gjorde på malingene for noen få måneder siden. Plutselig kan de komme til å dra nytte av både styringstillegget og arealfaktoren – hvis den opprettholdes.

Hva er viktigst for partiet – å få inn flest mulig representanter fra 'distriktene' (et uttrykk som ofte ikke regner Oslo-distriktet for et distrikt) – eller å få inn flest mulig Sp-mandater?

Og: Er de motstandere av sentralisering i så stor grad at de også er mot urimelig mye makt heller ikke bør konsentreres i Senterpartiets partilokaler? Dersom Sp får seks ekstramandater av valgloven, mens de fleste andre partier taper mandater på den samme loven, er jo dette i seg selv en makt-sentralisering, fordi mange avgjørelser da blir svært farget  av hva som foregår i et et av de norske partiene. Er dette en form for maktsentralisering Sp vil stoppe?


Hva fører sperregrensen(e) egentlig til – i praksis?

Sperregrensen (og styringstillegget/utjevningsmandat-ordningen) har en lange rekke uønskede bivirkninger. Ved å gå gjennom ulike valg og spørreundersøkelser vil vi vise at sperregrensen og de andre hindrene i valgloven ikke fungerer slik de er ment til å fungere. Du kan allerede se en del eksempler på hvor feil hindrene i valgordning slår ut på vår side som kommenterer ulike meningsmålinger, her.


Utjevningsmandat-ordningen er problemet - ikke løsningen: vi trenger en mye bedre (og enklere) utjevningsmetode

Dagens måte å utjevne på er bygd på fem ulike prinsipper som alle er sentrert rundt en enkelt ide: forskjellsbehandling av velgere. Men grunnlovens §98 sier at 'Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling, og at alle er like for loven". Vi må ikke bare endre vår måte å utjevne på, men vi må også fjerne hovedgrunnene til at behovet for utjevningsmandater forsvinner. Mer om utjevningsmandat-ordningen her.


Valglovens iboende motstand mot minoriteter - og mot Oslo-distriktet

Uansett hva slags minoritet man måtte tilhøre vil man få problemer med å delta i den demokratiske prosessen takket være valgloven. Oslo-området er Norges mest diskriminerte distrikt. Oslo-velgerne har sterkt redusert grad av stemmerett fordi valgloven nedprioriterer områder hvor det er mye folk, men lite skog og fjell, hvor boligprisene er meningsløst høye, hvor det har vært høy grad av forurensing  i mange år, hvor mange bor trangt m.m. Riktignok har regjeringen og Stortinget mye makt, og bygningene er i Oslo, men de fleste medlemmene kommer fra helt andre steder enn Oslo, og fler av de som representerer Oslo og bor der kommer også fra helt andre fylker.


Den største myten: matematisk rettferdighet i valgloven må unngås primært for å̊ kompensere for problemene ved å bo perifert.

Det finnes en rekke hensyn en valglov bør ta hensyn til, men det å bo perifert har mye høyere rang enn hensyn til velgere med andre særinteresser (samer, innvandrere, miljøsaker, eldre, politiske minoriteter m.fl.)


Vi må ha en valglov som ikke forsøker å unngå diskriminering av en befolkningsgruppe ved å diskriminere en annen

Meningen med 'reinsdyrsparagrafen'/arealtillegget var at man ikke skulle diskriminere noen - heller ikke de som bor i tynt befolkede områder. Løsningen er ikke å diskriminere tett befolkede område i stedet.


Enhver sperregrense på over 2% vil lett kunne opprettholde et sterkt misforhold mellom hvilken fløy som får flest stemmer under valget vs. hvilken fløy som ender med statsminister og regjering.

Etter 2014 finnes det ikke hjemmel i grunnloven for å ha en valglov som hindrer visse velgergrupper å ha like stor rett til å påvirke valgresultatet som andre, så sperregrensen må fjernes og erstattes av en bedre løsning.


De store partiene har fått cirka 100 mandater for mye siden 70-tallet

Det er ikke tilfeldig at nettopp de store partiene kommer best ut av valgloven. Det er kun de som er i stand til å vedta en valglov som diskriminerer politiske og andre minoriteter, og de kan kun gjøre det ved å ignorere Grunnloven og Menneskerettserklæringen.


Har småpartiene noensinne skapt problemer når de har kommet inn på Stortinget?


Disse 20 sakene er viktigst å endre i valgloven


Valgloven og galskapens historie, del 2 og 3


I hvor stor grad vil partiene stemme for den valgordningen de selv kommer best ut av?


Hvor mye tjener tynt befolkede fylker egentlig på et ekstramandat eller to?




Utjevningsmandat-ordningen: skjult 'strategi'?


Undergraver valglovutvalget demokratiske prinsipper ved ikke å foreslå endringer i valgloven som har vært savnet og diskutert i cirka hundre år? (Se f.eks. 67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen)