Denne listen (se full liste lengre ned på siden) viser en såkalt 'Gallagher-indeks' for en rekke valg. Gallagher-indeksen er en måte å vurdere hvor stort samsvar det er mellom antall stemmer hvert parti har fått hvor mange mandater partiene får.  Denne listen har ikke blitt oppdatert siden 2015, men Norges valgordning har uansett ikke blitt noe bedre siden den gang.  Flere land gjør det bedre i dag enn de gjorde da denne listen ble laget – mange flere (600-700 millioner) lever i land enten uten sperregrense eller med lavere sperregrense enn oss, Sverige har krabbet mye høyere opp på listen enn de var den gangen den ble laget, Brasil har fjernet sperregrensen osv. Over 300 millioner lever nå i land med kun naturlig sperregrense. 

For at ikke listen skal bli unødig lang har bare de beste 224 valgene tatt med – såpass mange måtte nemlig til for å få med Norge på listen. Sverige har 16 plasseringer over vårt beste resultat, og Danmark har i alt 21 valg som har kommet ut bedre enn vårt beste resultat fra ‘unntaksåret’ 2013, og det samme gjelder Nederland. Nederland har kun naturlig sperregrense, men kommer allikevel på 31. plass, siden deres valgordning heller ikke er helt lineær. Det er nemlig andre forhold enn sperregrense og lignende ordninger som avgjør valgutfallet  – bl.a. hvordan disse ordningene har blitt innført. Det er på dette området Norge er spesielt elendige, så Norges beste plassering på listen er 2009-valget.  Dette valget var omtrent den eneste gangen vi i det  minste har hatt en situasjon hvor regjeringen er bekvinnet/bemannet av partier som har støtte fra et flertall av velgerne. Mer om stortingsvalg/valgresultater her.

Inntil videre fortsetter nok kampen de fire største partiene fører mot de 5 minste en stund til her i Norge. De fleste etablerete partiene her på Stortinget er jo såkalte småpartier, og representerer bortimot en fjerdedel av velgerne - en fjerdel som blir overkjørt av ønsker fra Ap, H, FrP og Sp om få få tildelt ekstramandater fordi de allerede har så mange. 

Den tragiske mangel på innsats fra flertallet av valglovutvalgets medlemmer tyder på et sterkt ønske fra de fire største partiene om å fortsette med å ignorere de fem minste stortingspartiene sin lovfestede rett til å ikke bli forskjellsbehandlet. Det var for eksempler flertall i valglovutvalget for å opprette enda en sperregrense i Norge.  (Både sperregrensen og styringstillegget er sperregrenser, men det finnes også andre deler av valgordningen som fungerer på samme måte.)

Disse medlemmene av valglovutvalget vil hindre småpartiene å få de mandatene de bør ha (basert på grunnleggende prinsipper om likhet for loven) ved å opprette en spesiell sperregrense for distriktsmandater i Viken, for ellers vil flertallet av norske partier (de fem etablerte småpartiene) lettere komme til å oppnå proporsjonal representasjon. Hvor langt vil de egentlig ha oss på denne listen? Er ikke 224. plass ille nok?

Les mer om 2013-valget her. 

Dersom valgordningen.no sine forslag til endringer i valgloven hadde blitt innført, ville Norge kommet øverst på denne listen, men Norge ser dessverre ut til å ønske å være et foregangsland på nesten alle andre områder enn de som har med likhet for loven, fullt demokrati og reell stemmerett å gjøre.  

Som nevnt har Sverige, siden denne listen ble laget, kommet seg oppover på listen, men i mangel på kapasitet/tilgang til alle valgresultater, kan en sammenligning mellom Danmarks beste resultat og Norges beste resultat illustrere hvor langt vi ligger etter våre nærmeste naboer: Danmarks beste resultat har et score som er 6.73 ganger bedre enn vårt 2013-valg. 

Sverige har mest sannsynlig også havnet blant de 20 beste resultatene.  I Norge er det fortsatt krefter som vil at vi ikke skal justere styringstillegget ned til Sveriges nivå, eller sette sperregrensen ned til Danmarks nivå. Med vår høyst dysfunksjonelle utjevningsmandat-ordning må vi ned på Sveriges styringstillegg-nivå, på Danmarks sperregrense-nivå og mere til for å få en respektabel plass på denne listen. Vi bør ta sikte på å komme øverst på listen.

Gallagher-indeksen sammenligner (bl.a.) antall stemmer til hvert parti med antall mandater de får i nasjonalforsamlinger. En enkel måte å sammenligne på – uten å bruke Gallagher-metoden, er å se på hvor mange mandater som ikke er i samsvar ved velgernes ønsker: hvor mange ‘feilplasserte’ mandater ender vi opp med etter et valg? Ved de siste valgene i Sverige og Danmark, ble kun to mandater feilplassert (kun ett feilplassert mandat er ikke mulig i land med ef fast antall parlamentsmedlemmer). Ved de siste 8 valgene i Norge, ble henholdsvis 16, 14, 14, 10, 22, 18 og 12 mandater feilplassert. Mer om feilplasserte mandater her.

Nå er det strengt tatt ikke så farlig om vi har høy sperregrense, høyt styringstillegg etc – hvis vi har en måte å utjevne på som faktisk utjevner, men noe slikt vil ikke kunne komme til å bli innført i Norge så lenge det er ledende politikere som fortsatt – på tross av å ha få tildelt flere titalls ekstramandater av valgordningen de siste årene – prøver å opprettholde myten om at sperregrense fører til forutsigbarhet og at styringstillegg fører til styringsdyktighet (noe styringstillegget ikke kan, fordi det faktisk ikke er et styringstillegg).

Dessuten – om det finnes nok redelige ledende politikere i de største partiene til å få innført lik stemmerett til alle i Norge, ville det uansett vært bedre å fjerne alle de 8-9 hindrene som er årsaken til at ikke alle har lik/reell stemmerett enn å opprettholde dem og så kombinere dem med en bedre utjevningsmetode. En kombinasjon er nødvendig: vi må fjerne alt som hindrer likhet for loven, og innføre en mye bedre og enklere utjevningsmandatordning.

Oppdatering: les mer, her, om Gallaghers indeks for Norge, Sverige, Danmark og Nederland fram til 2019

Norge sett utenfra:

"In sum, with an average index value of 3.0 of Gallagher’s least squares index for the last four elections the electoral system is not among the most proportional of systems. In 2017, the value was 3.24."

Kilde: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402382.2017.1415778

Gallagher-indeksen for Sveriges 2018-valg var 0.63. Norges 2017-valg kom ut dårligere enn 2013-valget – Gallagher-indeksen var på 3.24 i følge en kilde (i følge en annen kilde var den 3.29), som er nesten 9 ganger så disproporsjonal som 2014-valget i Sør-Afrika. 

OPPDATERT 31. JULI 2020