I Norge finnes det faktisk enkelte som mener at FPTP-valgordningen (“first past the post”) er fullt ut demokratisk, selv om man med enkeltmannskretser/ FTPT er garantert et sterkt misforhold mellom valgresultatet og det antall mandater hvert av partiene får. Dette er et kjent fenomen, og har vært det blant valgforskere og valginteresserte i svært mange år. 

Men først: grunnen til at det er viktig for i et demokrati å ha flertallstyre og så proporsjoinal riktig fordeing av partiene som mulig er at alle andre løsninger vil medføre politisk diskriminering: ikke bare diskriminering av politiske minoriteter, men noe mye mer alvorlig: diskriminering av flertallet av velgerne. I Norge er det dessverre stort sett den politiske fløyen som fær færrest stemmer som får statsminister og regjering, og det finnes kun en grunn til dette: mangel på et 1:1 forhold mellom prosentandelen stemmer hvert enkelt parti får og prosentandelen mandater hvert av partiene får inn på Stortinget. Dette må til for å sikre flertalls-styre. Men flertallsstyre er ikke bra nok: man kan godt ha en system hvor den største fløyen ender opp med makten, men hvor allikevel valgordningen helt tydelig fører til over-representasjon av visse partier og under-representasjon av andre. 

Det er 169 mandatseter på Stortinget. Hvis 7% av velgerne vil at de skal være grønne og 3% av dem skal være gule, er det viktig at 7% av dem blir grønne og 3% gule. Blir de ikke det, driver vi nemlig med politisk diskriminering, og det har vi vedtatt at vi ikke skal gjøre. Demokrati betyr flertalssstyre, og det innebærer proporsjonalitiet. Om vi ikke har et fullt ut proporsjonal demokrati, vil nemlig Stortinget kunne gjennomføre vedtal flertallet av velgerne ikke vil ha. Sånn skal det ikke være i et folkestyre. Selv barnehagebarn forstår at om om 7 barn stemmer for eplekake og 9 stemmer for gulrotkake, så bår det bli gulrotkake, men grunnprinsippet til mange politiker ser ut til å være å gå for en 'demokartiform' som sørger for at de får mer kake enn andre.  

Illustrasjonen over er fra Aftenpostens oppslag om den tragiske valgordningen i Storbritannia.

Den norske valgordningen, også svært udemokratisk, eksisterer vel egentlig mest fordi det er de store partiene som bestemmer hva slags valgordning vi skal ha, siden de har flest stemmer, og de stemmer for en valgordning som gir dem selv mst kake - mye mer kake ann de fortjener.

En ellers oppegående valgforsker har antydet at når man skal finne en god valgordning, handler det blant annet om å finne en balanse mellom egeninteresse og demokratiske prinsipper, sikkert med referanse til at partiene vil ha valgordninger som gir deres eget parti et så godt resultat som mulig. Men her er det vitkig å først ta stilling til om hvorvidt egeninteresse i det hele tatt skal være en del av denne diskusjonen. Skal man virkelig tillate at man ignorerer demokratiske prinsipper i det hele tatt? Er det virkelig aktuelt å sette demokratiske prinsipper til side fordi man setter noe så primitivt som egeninteresse over demokratiske prinsipper? 

Dersom du mener at det er greit å sette egeninteresse over demokratiske prinsipper er nok ikke dette nettstedet noe for deg - det eneste formålet med valgordningen.no er å støtte en løsning hvor demokratiske prinsipper er eneste gyldige referanse. Så nei - det handler ikke om å finne en ‘balanse' mellom egeninteresse og demokratiske prinsipper, det handler om å sette egeninteresse totalt til side. 

Du kan lese mer om FPTP i Aftenpostens oppslag. 

Denne arikkelen i The Independent fra 2017 er ganske informativ, og gir kanskje et eksempel p åen valgordning Giertsen regner som demokratisk? Eller men er han at land kan regnes som demokratiske selv om valgordningen ikke er demokratisk?

Jeremy Corbyn could now be prime minister if UK's electoral system wasn't 'broken', claims study

Mens artikkelen i Aftenposten mener at det engelske valgordningen ‘spesielt favoriserer Labour’, står det i den engelske artikkelen at "Labour would have gained up to 35 seats under a different system, whereas the status quo favours the Tories”. Noen sitater fra samme artikkel:

"Labour could have won the 2017 General Election and Jeremy Corbyn would now be Prime Minister if it were not for the UK’s “broken” electoral system, new research has suggested."

"Under FPTP, however, the majority of votes have little impact. The ERS said 22 million votes - around two-thirds of the total - were “wasted” because they were cast for candidates who did not win or for the winning candidate above the threshold they needed to secure the seat."

"The research found that, in an attempt to ensure their vote mattered, 6.5 million people voted tactically in the 2017 election because the party they most supported was unlikely to win in their constituency. "

"FPTP means a very small number of voters in marginal constituencies ultimately determine the entire election result. The study found that if just 0.0016 per cent of the electorate had voted differently, the Conservatives could have won an overall majority"

"The Conservatives currently benefit most from the status quo and the party would lose seats under any other voting system. “ (Denne artikkelen er skrevet 21/8-2017, Aftenpostens artikkel er fra 2011).

"June’s election has shown first-past-the-post is unable to cope with people’s changing voting habits."

"A system designed for two parties cannot accommodate these complex electoral swings. In the nations and regions of the UK, elections now feel more like lottery than a real choice."

"As we’ve shown, tiny shifts in the vote result in drastically different outcomes. Having results hinge on a few hundred voters is no way to run a modern democracy."

Vi ser altså at valgordninegne i Norge og Storbrittania sliter med mange av de samme svakhetene, og begge er basert på utdaterte og klart udemokratiske prinispper – men den engelske løsningen er faktisk enda dårligere enn den norske; noe mange bruker som et slags forsvar for alle svakhetene i den norske valgloven.

Det har blitt spøkt med at det å i det hele tatt vurdere FTPT/enkeltmannskretser som en mulig valgordning i Norge ville være som å skulle lage utkast til en ny straffelov og diskutere halshugging vs henging.

Når det gjelder argumentasjon fior utdaterte valgordninger, ser de fire hovedstrategiene til konservative valgforskere  ut til å være:

a) det finnes andre land som har dårligere valgordning enn oss (UK og USA blir ofte nevnt, selv om noen av de samme valgforskerne helt klart mener at disse nasjonene har alt annet enn ideelle valgordninger)

b) det var verre før - et argument som har gått ut på dato for lengst

c) det er umulig å finne en perfekt valgordning (iirelevant, fordi det er veldig enkelt å få til en valgordning som sikrer flertalls-styre og mye større grad av proporsjonalitet enn vi har nå)

d) det er mange land “vi” (hvem er vi i denne sammenhengen?) regner som demokratiske, men som ikke er proporsjonale. 

Johan Giertsen, en tidligere professor ved Handelshøyskolen, går enda lengre enn dette. Tittelen i dette oppslaget er et sitat fra Giertsen, primus motor bak pollofpolls.no og Høyres mann i Valglovutvalget. Han legger inn et “fullt ut” her: "Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke”. 

Det er en tragedie for norsk demokrati at Valglovutvalget ikke har som første prioritet å sørge for av vi får en ny valglov som garanterer et samsvar mellom de polikerne velgerne vil ha inn på Storinget og de som kommer inn. Nå har vel kanskje Valglovutvalget det mest tafatte mandatet som noen ganger er gitt til et statig utvalg, særlig om man ser på alle svakhetene vår valglov har, men de har ikke en gang et mandat som tar høyde for å innføre flertallsstyre i landet vårt. 

Norge vil gjerne være foregangsland på mange områder: miljø, forskning, velferd, små forskjeller (dette lykkes vi dårlig med), gratis utdannelse, godt helsevesen osv. Men når det gjelder den kanskje viktigste friheten i et demokrati; friheten til å - i like stor grad som alle andre – være med å påvirke hvem som skal styre landet, er Norge akterutseilt. Norske borgere har ikke lik og reell stemmerett, og dette er den direkte årsaken til at vi stort sett ender opp med at feil fløy vinner valget. Den eneste måten å sikre flertalls-styre på er å gi reell og lik grad av stemmerett til alle; et tema som medlemmene i Valglovutvalget (og de som utarbeidet deres mandat) ser ut til å ha en genuin mangel på interesse for. 

Det har blitt spøkt med at det å i det hele tatt vurdere FTPT/enkeltmannskretser som en mulig valgordning i Norge ville være som å skulle lage utkast til en ny straffelov og diskutere halshugging vs henging. Graden av demokrati vi skal ha i Norge er allerede lovfestet: vi skal ha reell og lik grad av stemmerett - et mål vi er svært langt unna. Lite tyder på at medlemmene i valglovutvalget har tenkt å gjøre noe med dette.

I bunn og grunn hander ikke dette om politikk, om FTPT, eller om valgordninger, men om etikk. Hva er det, som gjør at mange poltikere mener at de har etiske rettigheter til å frata noen av borgerne lik og reell stemmerett - om det ikke er egeninteresse? Er det virkelig riktig å frata andre demokratiske rettigheter basert på en sterk interesse for å få mer makt selv?

Hvis det er 7% av velgerne som har stemt på et miljøparti, 15% som vil ha politikere som snakker bøndendes sak, 3% som vil ha politikere som er mest opptatt av kristne verdier osv., er det viktig at 7% av mandatene har hovedfokus på miljø, 15 % av dem snakker bøndenes sak, og 3% av dem er mest opptatt av kristne verdier. Alt annet er diskriminering - av noen få, av mange, eller igjen (og slik det ofte er i Norge): diskriminering av flertallet av velgerne.