Det høyrevennlige pollofpolls.no

Om Høyre-medlemmer som vil ha høy sperregrense – og som samtidig  jobber aktivt med metoder for at de selv kan omgå den

Nettstedet pollofpolls.no drives av Johan Giertsen (Høyres representant i valglovutvalget), og Lars Øy, som i mange år var sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe. Han har også vært rådgiver i Unge “6% sperregrense” Høyre - og for Høyres Jan Petersen, samt  jobbet som informasjonssjef i partiet. 

På pollofolls.no står det at Høyre verken er initiativtaker til eller ansvarlig for nettsiden, og derfor selvsagt ikke hefter for beregninger eller synspunkter som måtte bli publisert der. Og det er jo en god grunn til å opplyse om dette: det de velger å legge fram der er jo helt tydelig farget av å være laget av av to i denne sammenheng svært sentrale Høyremedlemmer. 

Proporsjonalitet og diskriminering
De nevnte nylig at "proporsjonalitet" er en gjenganger i drøftelser om valgordninger. "Det innebærer at styrkeforholdet mellom ulike interesser skal gjenspeiles så godt som mulig. Hvis et parti får 20 pst av stemmene, så vil det også få 20 pst av mandatene i et helt proporsjonalt valgsystem".

Også fra P.o.p.: "Det understrekes igjen at det ikke finnes noen fasit hvor hva som er riktig grad av proporsjonalitet". 

Allerede her blir det feil: man snakker nå og ‘riktig grad av’ proporsjonalitet. Om alle stemmer skal stemme like mye, slik vi må ha det siden vi har vedtatt at ingen skal forskjellsbehandles eller diskrimineres, skal vi ikke ha ‘riktig grad av diskriminering’. Tvert i mot: alle stemmer skal være like mye verdt, inklusiv stemmer til de partiene vi har minst sansen for. Det er som med graviditet; enten er man gravid, eller sp er man det ikke. Å stille spørsmål om hva som er riktig grad av proporsjonalitet blir som å snakke om riktig grad av graviditet. 

Om man har en avstemming, og flertallet stemmer for forslag A, så går man for forslag A. De første vi kjenner til av demokratiske løsninger var tidlige avstemninger i det vi i dag ville kalle primitive samfunn, der man tok en avgjørelse ved at alle som var for det ene forslaget gikk til den ene siden, mens de som var for det andre forslaget gikk til den andre. 

Når Stortingsflertallet ikke samsvarer med velgerflertallet har vi ikke proporsjonal mandatfordeling. Vi har ikke en gang reelt demokrati, for demokrati betyr at folket skal styre, i motsetning til ordninger hvor noen har medbestemmelsesrett mens andre ikke har det:  styrkeforholdet mellom ulike interesser og holdninger er nemlig ikke gjenspeilt så godt som mulig, for å referere til pollofpolls sine egne ord ('det innebærer at styrkeforholdet mellom ulike interesser skal gjenspeiles så godt som mulig'). Her er det viktig å merke seg at det er svært enklet å innføre en valgordning der alle srtemmer er like me verdt/der ingen velgere forskjellsbehandles eller diskrimineres.

Fra samme side: "Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke”. Han skriver ikke bare at “vi” oppfatter disse landene som demkoratiske, men ‘fullt ut’ demokratiske. Hvordan kan et land være ‘fullt ut demokratisk’ når alle ikke har lik og reell stemmerett? Et land hvor mindretallet bestemmer (jfr. ‘mindretallsregjering’) over flertallet regnes riktignok av noen som demokratiske, men sånn er det jo ikke. Se bildet over, hvor demokrati er definert. I Norge regner vi til og med regjeringer som ikke har flertallet av velgerne bak seg som flertalls-regjeringer. Dette fordi man ikke ser dette fra et velger-ståsted, men fra et mandat-ståsted. Har et parti eller fløy, takket være en eller flere av valglovens mange svakheter, fått mandatflertall på tross av å ha fått færre stemmer har de jo ikke flertallet bak seg. Dermed er de en mindretallsregjering.

Valgordningen inspirerer til taktisk stemming

Grunnen til at temaet proporsjonalitet, eller 'lik stemmerett for alle’, er en gjenganger burde være opplagt. Menneskerettighetserklæringen, som Norge forplikter seg til å "trygge" ("Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg", Grunnlovens § 92) sier jo at alle skal ha lik stemmerett.  Fraviker man fra en proporsjonal fordeling av stemmene, fraviker man fra vedtaket om at loven er lik for alle, og bedriver diskriminering, og dermed bryter man grunnlovens §98 også. 

Distriktene
Første setning i Menneskerettighetserklæringen ("Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter") kjenner mange til. Men § 2 er minst like viktig, for den legger vekt på at det ikke skal skje noen forskjellsbehandling på grunnlag av det område en person hører til. Dermed har norske myndigheter forpliktet seg til å avskaffe diskrimineringen i den norske valgordningen. Oslo er blant de diskriminerte distriktene, men bor man utenfor Oslo har man i praksis ikke stemmerett om man er MDG- eller Rødt-tilhenger, så ulike områder er diskriminert på forskjellige måter. Erklæringen slår også fast at man ikke kan diskriminere på politisk grunnlag, noe valgloven i praksis gjør, fordi velgere i visse valgdistrikt har stemmesedler som er verdt mye mer enn stemmesedler fra ander distrikter. Det samme gjelder partitilhørighet: velgere til visse partier har stemmesedler som er verdt seks ganger så mye som stemmesedler til andre velgere. Vi diskrimineres, som velgere, bpde på politisk og geografisk grunnlag. 

En annen del av distrikts-diskrimineringen handler om at noen partier ikke stiller i alle fylker, og blir dermed diskriminert: Selv i norske nasjonalvalg legges det ikke mest vekt på hvilket parti noen har stemt på, men på hvor de bor. Det burde være mulig å stemme på hvilket parti man vil, selv om det partiet ikke stiller liste lokalt. 

Dessuten vil jo småpartiene fsom stiller lister i alle valgdistrikt falle utenfor den demokratiske prosessen. Fylkesgrensene er en av de viktigste sperregrensene vi har. Selv med utjevningsmandatene blir ikke sluttresultatet slik at alle har reell, lik stemmerett. 

For å fjerne distrikts-diskrimineringen helt - og for å unngå å diskriminere de samme partiene år etter år, må sperregrensen og styringstillegget fjernes. Ønsker man å gi ekstramandater til visse fylker, jorder eller fjellknauser og gi ekstramandater til visse valgkretser, må dette ikke korrumpere partibalansen på landsbasis. Landbruksfylker med lite folk og mye skog kan gjerne få noen flere mandater enn de har stemmer nok til, men målet er i så fall å gi distriktet flere mandater – ikke å gi eksempelvis Senterpartiet flere mandater. Flertallet av velgerne i landsbruksdistriktene stemmer jo uansett ikke på Sp.

Ingen kan diskrimineres fordi de bor i et fylke med lav grad av stemmerett, eller fordi de velger å stemme på et parti som vaker rundt sperregrensen. 

Ikke kapasitet til å vise viktig informasjon - dette er en hobby/fritidsaktivitet
Man burde anta at proporsjonalitet er et sentralt tema for pollofpolls. Det burde være essensielt å i – en liten tilleggs-kolonne, når målinger presenteres – vise hvordan mandatfordelingen ville blitt om alle hadde hatt lik stemmerett. 

Jeg henvendte meg til Pollofpolls og foreslo at de kunne legge til et felt hvor det står hvor mange mandater hvert av partiene ville fått om alle velgerne hadde hatt reell og lik stemmerett –  proporsjonalitet er jo er en gjenganger, og alle bør jo ha lik stemmerett i et demokrati. Svaret jeg fikk var at det hadde de ikke kapasitet til - dette var en hobby de hadde og de hadde for tiden ikke ressurser til å "bygge systemet ytterligere ut".  Dermed ble valgordningen.no til. 

Men som vi vet har jo Pollofpolls kapasitet til å legge ut en nærmest ekstrem mengde av andre detaljer, men akkurat det med å vise 'graden av proporsjonalitet’ mente de altså å ikke ha kapsitet til. Hvem som helst kan lime resultatet av en valgmåling inn i et malbasert regneark det tar få minutter å lage, og få vite hvor mange mandater hvert parti ville fått med en proporsjonal valgordning. Men akkuart dette vil ikke Pollofpolls vise.

Kan det være noe – på ett nettsted som handler om valgmålinger – som er mer interessant å belyse enn om den nåværende valgordningen "så godt som mulig” (for å bruke Pollofpolls sine egne ord)  gjenspeiler det velgerne (eller deltagerne i en spørreundersøkelse) vil ha? Neppe.

Høyre – som jo har fått veldig mange ekstramandater pga. vår skjeve valgordning – er kanskje ikke så interessert i at folk flest skal se, i klare tall, hvordan valgordningen favoriserer noen få partier og moarbeider noen andre. 

Sperregrensen gir tilfeldigheter mer makt
P.o.p. bruker mye tid på å analysere partilojalitet, lokale valg og andre detaljer. Kort fortalt samler de inn all den informasjonen som trengs for å kunne vinne et valg med taktisk stemmegivning. Men enten man skal se på lojalitet eller andre endringer over tid, er det viktig å se på de faktiske forskjellene i avgitte stemmer, siden mandatfordelingen jo i stor grad er styrt av tilfeldigheter. Sperregrensen er en av årsakene til dette, og man vet aldri med sikkerhet hvem som havner rett under eller rett over den. Høyresiden i norsk poltikk er selvsagt innforstått med dette, og har ved hjelp av taktisk stemmegivning klart å komme seg forbi den sperregrensen de fleste av dem (?) vil ha de. De har også bommet, og om Høyre skal stemme taktisk på KrF og/eller Venstre er det mye som kan gå galt. 

Da er det ingen som er bedre å henvende seg til enn Høyre-vennlige pollofpolls, som nøye kartlegger alt man trenger å vite for å lykkes med taktisk stemming. Det at Høyre har stemt taktisk på Venstre for å vinne valget (slik de gjorde i 2017), har ikke blitt møtt med tilsvarende taktisk stemming fra Ap til det støttepartiet som er nærmest å komme over sperregrensen på den rødgrønne siden. Hadde Ap tenkt litt annereledes i 2017, ville den rødgrønne siden ha vunnet valget, noe de uansett vude ha gjort, ettersom de rødgrønne siden faktisk fikk flest stemmer uten noen taktisk stemmekampanje fra Ap sin side. 

Det nærmeste vi kom en kampanje lik den Høyre bedrev for å støtte Venstre i 2017, var en oppfording (enten fra SV’ere, eller fra noen som utga seg for å være det) for å få andre på venstresiden til å stemme taktisk på SV for å sikre at FrP ikke fikk sistemandatet i Oslo. Det viste seg å være en stor bommert, og antakelig grunnen til at MDG havnet under sperregrensen – som førte til at høyresiden vant. 

Se også Valglovutvalget, pollofpolls.no og proporsjonalitet


* med mindre Sp gjør det så bra som H/Ap. Da blir de valglovens store vinnere.

PUBLISERT 4. NOVEMBER 2018
OPPDATERT 22. APRIL 2020 kl. 16.38