• 🏠
  • Sperregrense
  • Valgordningen
  • Styringstillegg
  • Utjevningsmandater
  • Småpartiene
  • Valglovutvalget
  • Arealfaktor
  • Meningsmålinger
  • Blogg
  • Taktisk stemming
  • Valgresultat
  • Tidligere valg
  • Les mer
  • ✉️

VALGORDNINGEN.NO

BLOGG OM VALGORDNINGEN

'Styringstillegg' og mindretallsregjering* er en usedvanlig dårlig kombinasjon

NB Denne artikkelen er flyttet hit:

Styringstillegg og mindretallsregjering er en usedvanlig dårlig kombinasjon

<< Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.  | Index |  Taktisk stemming = økt lotterieffekt >>

FLERE BLOGGPOSTER:

Ap kan bli helt avhengige av at SV, R og MDG kommer over sperregrensen


Taktisk stemming, lotterieffekt, valglovutvalget og pollofpolls


Bondevik, Lippestad og det nye partiet Sentrum vil ha regjeringsskifte


Norges valgordning har mer til felles med landeveisrøveri enn proporsjonal representasjon


Proporsjonalitet mellom 1945 og 2014 – Norge på 224. plass, men valglovutvalget vil ha enda en sperregrense


Nei, FrP, vi har ikke for mange partier på Stortinget


2005: Litt mer om forrige gang vi endret vår ynkelige valglov


Litt om det viktige 2005-valget, utjevningsmandater, Finland – og om uenighet mellom valgforskere


Venstre vil at valgloven skal beskytte oss mot Venstre – men hvorfor?


How mathematics has played an essential role in giving an ancient democracy a new electoral system


Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden


Dersom meningsmålingene i 2019 hadde vært reelle valg


Dette bildet forklarer hvorfor den gamle ordningen med arealfaktor pr. fylke ikke kan opprettholdes


Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til å oppgi alternative partivalg


Dobbelt-proporsjonal fordeling – en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp


Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen


Hva er egentlig resultatet av valglovens justeringer?


– I skate to where the puck is going, not to where it's been


I 1919 handlet det om å gi alle rett til demokratisk deltagelse, sier Stortinget, og i dag handler det om å bruke stemmeretten. Men først må alle få rett til å påvirke


Det finnes to styreformer som omtales som demokratiske, sa John Stuart Mill i 1861. Men vi praktiserer en tredje variant


Sperregrensen skiller ikke mellom småpartier og nye partier - men det bør den


En valgordning hvor alle stortingsmandater representerer like mange velgere er mulig


Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering


67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen


Hva gjør de store partiene når demokrati og menneskerettigheter kolliderer?


Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?


Hva skjer egentlig i Valglovutvalget?


Giertsen: "Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke"


Med 7.5% på ny måling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense på 8%?


Rangert stemming øker graden av demokrati


Valgloven og 'cocktail-effekten'


Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger


Rødt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel får regjerings-støttepartiet åtte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare får én hver


Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ikke sperregrense


– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.


Vidiblogg: misvisende om arealfaktor


Verstinglandet Norge


"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge"


Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved å endre loven


De store partiene har vedtatt regler som kan halvere stemme-innflytelsen til en fjerdedel av velgerne


Seks av par­ti­ene va­ker rundt sperre­gren­sen. Til sam­men re­pre­sen­te­rer dis­se seks mer enn hver fjer­de vel­ger. Sperregrensen må gå.


Slik skaper valgordningen ustabilitet


Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nærmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat


OSSE kritiserer Norge for en mandatfordeling der stemmer fra store distrikter med få mennesker teller mye mer enn stemmer fra fylker der det bor mange


Fordeler og ulemper med sekundærstemmer


Arealfaktoren: Nordmenn flest er diskriminert


Det er umulig å sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner sperregrensen helt (med tabell)


Myte: “Om man ser på hele landet som et valgdistrikt, mister man distriktsmandatene”


Sammensetningen i Valglovutvalget, del 1


'Hver tiende innbygger har ikke stemmerett'


Slik taper/tjener partiene på valgordningen akkurat nå


Venstre: loven diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering


Bør partier som er gode nok til å komme i regjering holdes nede av valgordningen?


Taktisk stemming for de som kjenner systemet godt


Store Norske Leksikon har rett, Stortinget tar feil


Enda en sperregrense?


Hvis man vil respektere distriktene: dobbeltstemmer i relevante saker


Nederland: så enkelt kan det gjøres


Viktigheten av å fjerne det såkalte styringstillegget helt


Hva gjør man vel ikke for å komme i regjering? Ja til hetereogene regjeringer.


Forskjellen på vetorrett og vippeposisjon


Slik kunne SV/R (og MDG) raskt endre Norge


Tidligere valg, del 1


Det høyrevennlige pollofpolls.no


Kommer vi til å få et demokratisk valg i 2025?


De fire sperregrensene


Taktisk stemming = økt lotterieffekt


'Styringstillegg' og mindretallsregjering* er en usedvanlig dårlig kombinasjon


Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.


Hvis intensjonen faktisk hadde vært reell og lik stemmerett til alle...


Egeninteresse: de som var for lavere sperregrense før, men for høyere i dag




Slik skaper valgordningen ustabilitet

Når stemmene fra en liten bygd med noen få hundre mennesker dukker opp, kan dette selvsagt føre til at man får en rødgrønn i stedet for en blå regjering. Noen få stemmer ekstra til den ene aller andre fløyen bør kunne skaffe en av fløyene det ekstramandatet som skal til for at de får et knapt flertall  - et flertall på en person, men ikke mer. Hvorfor ikke? Nettopp fordi de er så få. Cirka 95 000 velgere måtte til for å få inn Une Bastholm på Stortinget, men en enkelt person kan vippe 7 politikere inn på Stortinget helt alene - kombinert med å vippe 7 andre ut. Noe er galt - veldig galt. 7 mandater ekstra til en fløy sammen med 7 mandater færre til motsatte fløy utgjør en forskjell i stemmemassen på 14 stemmer, og alt dette kan altså trigges av en enk..

Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret – her er noen flere visjoner

En god valgordning vil avskaffe veldig mange av de problemene vi har med den nåværende valgloven. Finnmark vil aldri måtte sende et mandat til Stortinget som kun har fått noen få hundre stemmer lokalt. Får den ene fløyen kun litt flere stemmer enn den andre, blir valgresultatet alltid 85/84 - det blir kun ett mandats forskjell. Den fløyen som har fått flest stemmer vill alltid bli den fløyen som får flest mandater på Stortinget, som får statsministeren, og denne fløyen vil også alltid sitte i regj...

Myte: "Om man ser på hele landet som et valgdistrikt, mister man distriktsmandatene”

Den beste løsningen er selvsagt å sikre en god representasjon av alle distrikter, men samtidig sørge for at alle partiene blir fordelt, nasjonalt, i samsvar med antall stemmer de fikk på landsbasis. Man kan nemlig kombinere et hvilket som helst antall mandater pr. fylke med en nasjonal fordeling av partiene som fører til at den fløyen som fikk flest stemmer også vil få flest mandater på Stortinget. Har man en lommekalkulator, kan man lage en fordeling som sørger for at man ikke mister noen distriktsmandater når man lager en ‘dobbelt-proporsjonal’ partifordeling, som garanterer at vi ender opp med en partifordeling som er helt i samsv...


"Alle er like for lova. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling." (Grunnlovens § 98)

"Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg" (Grunnlovens § 92)

"Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas." (Wikipedia)