Hvis intensjonen med grunnloven/valgloven virkelig hadde vært likhet for loven, ingen diskriminering på politisk eller geografisk grunnlag osv., hadde dette vært lett å gjennomføre på en mye mer demokratisk måte enn vi har i dag. Nå vet vi jo at grunnloven i utgangspunktet ikke hadde som ideal å gi alle like rettigheter, f. eks. tok det jo hundre år før kvinner fikk stemmerett, og menn hadde ikke stemmerett hvis de ikke hadde eiendom - med det utfall at mange spleiset på en myr for å få stemt - og så videre. Menneskeretter står fortsatt svakt i den norske valgloven. Vi holder fortsatt på med workarounds for skjevhetene.  

Et av argumentene for sperregrensen har jo vært å holde ekstremistpartier nede.  Men om det var hovedgrunnen, er jo løsningen å ha lover som krevde at dersom man skulle godkjennes som parti på Stortinget, måtte man ha et prinsipp-program som tok klart avstand fra rasisme, nazisme, autoritære maktmetoder slik vi har sett det i både i diktaturer og land som kaller seg sosialistiske osv. Pensjonistpartiet, Helsepartiet og Venstre er ikke ekstremistpartier selv om de er små. Rødt tar klart avstand fra de autoritære metodene deres forgjengere flørtet med på 70-tallet. De sier selv at de er omtrent der Ap var i 1930-årene. SV er allerede inne i varmen, og MdG fortjener å slippe til på samme måte de har blitt sluppet til i mange andre land allerede. I Norge blir de holdt nede av valgloven - blant annet av utjevningsmandat-ordningen.

Hadde lik stemmerett for alle vært idealet, kan man i det minste hatt en valglov som lot alle velgere føre opp andrevalg, tredjevalg, og kanskje til og med fjerdevalg. 

Eksempel: En velger er kanskje enig med Rødt i det meste, men vet at de/deres forgjengere som regel har mistet mange mandater  på grunn av sperregrensen. Da kunne man f eks si at SV var andrevalget, og om de ikke kom over sperregrensen, ville tredjevalget være MdG. Om alle disse skulle falle under sperregrensen, ville stemmen gå til Ap, sånn at man i det minste kunne påvirke hvem som blir statsminister og hvem som sitter i regjering. Det er det mange som ikke kan i dag. 

Men det er selvsagt bedre å bare gjennomføre en helt demokratisk valgordning, så det ovennevnte er ikke noe forslag. Videre: Alle land trenger ikke å eksperimentere langsomt  med ‘nestendemokrati’* før de gjennomfører fullt demokrati. Om Norge ville innført reell og lik stemmerett for alle, ville ikke bli det første landet som fjerner sperregrensen uansett. Men enkelte valglov-relevante kommentatorer ser ut til å mene at selv om vi har holdt i mer enn 200 år med dårlige løsninger, skal vi kun endre noen detaljer hver gang man endrer noe. 

Vi trenger heller ikke å eksperimentere for å finne ut om vi vil ha likhet for loven, eller om vi er for eller mot et system som år etter år diskriminerer de samme politiske gruppene: Vi har allerede vedtatt er vi ikke vil ha diskriminering - og at vi er for demokrati, flertallsstyre og menneskerettigheter. Vi har lovfestet at alle er like for loven. Så diskusjonen er egentlig over, vi har bare ikke gjennomført prinsippene vi mener å stå for enda.

*nestendemokrati: for ordens skyld - vi er dessverre ganske langt unna en demokratisk valglov og reell stemmerett til alle.