Valgomater og vulgĂŠr-journalistikk
Om valgomatenes innflytelseValgomater er roboter. Ved siste valg var de aktivt med i valgkampen, og var nok en av flere grunner til at Ap gjorde et dÄrlig valg. En av de andre grunnene var nok Ap, for bÄde robotene og Ap spredde informasjon om Aps politikk som fikk folk til Ä tro at Ap generelt mente at skattene mÄtte opp.  Et slikt utsagn kan selvsagt tolkes som at skattene mÄ opp for alle.  Partiene til venstre for Ap var flinkere til Ä meddele at skattene mÄ opp for noen, og ned for andre.En rask google-sÞk viser at Aps politikk i dag er slik:
Alle med inntekt under 750 000 kroner fÄr mindre i inntektsskatt, mens...
Ap kan bli helt avhengige av at SV, R og MDG kommer over sperregrensen
âŠog det kan ha en positiv effekt pĂ„ endringen av valglovenÂ
Publisert 6. oktober 2020. Oppdatert 5. juni 2021
TV2 har nylig publisert en spÞrreundersÞkelse, der kun 713 personer har uttalt seg om hvilket parti de hadde stemt pÄ dersom det var stortingsvalg nÄ. Denne meningsmÄlingen skiller seg fra de fleste andre meningsmÄlingene der ute - noe har vi omtalt her: Denne meningsmÄlingen skiller seg ut pÄ flere mÄter
TV2 lurer pĂ„ om Vedum kan bli vĂ„r neste statsminister. Mest sannsynlig vil mer enn 3 millioner velgere stemme ved 2021-valget. Antallet svar Kantar fikk ved denne undersĂžkelsen var 713 velgere â cirka...
Taktisk stemming, lotterieffekt, valglovutvalget og pollofpolls
"FĂžr stortingsvalget i 2005 spredte det seg en uoffisiell kampanje i sosiale medier. Der ble HĂžyre-velgere rĂ„det til Ă„ stemme Venstre for Ă„ sikre partiet 4 prosents oppslutning og dermed styrke det borgerlige alternativet. Etter valget viste det seg imidlertid at de rene Venstre-velgerne ville klart Ă„ fĂ„ partiet over sperregrensa pĂ„ egen hĂ„nd. Og HĂžyre mistet flere mandater enn det Venstre fikk ekstra, noe som samlet sett resulterte i fĂŠrre borgerlige representanter pĂ„ Stortinget.â (Kilde)
Dette eksempelet illustrerer en av sideeffektene av Ä ha en sperregrense: taktisk stemming. Det finnes flere eksempler pÄ situasjoner...
Bondevik, Lippestad og det nye partiet Sentrum vil ha regjeringsskifte
NĂ„ blir det viktigere enn noensinne Ă„ innfĂžre lik og reell stemmerett til alle
"â Det har ikke vĂŠrt en hemmelighet at mange har jobbet med dette etter retningsvalget i KrF i 2018.â (John Harald Bondevik) Â
John Harald Bondevik og Geir Lippestad har, sammen med en del tidligere medlemmer av KrF, dannet et nytt parti. De kaller partiet Sentrum, og vil ha et regjeringsskifte. Det har blitt hevdet at det ogsÄ er tidligere MDG-medlemmer med i det nye partiet, uten at mer enn ett konkret navn ser ut til Ä vÊre nevnt hittil: Tom Sverre Tomren, som forlot MDG til fordel for KrF for et par Är siden. *
Dette partiet...
Norges valgordning har mer til felles med landeveisrĂžveri enn proporsjonal representasjon
Proporsjonal representasjon i Norge â vs. bl.a. Sverige, Danmark, Nederland, New Zealand, Brasil og SĂžr-Afrika#kjerneartikkel
For Ä sette vÄr forrige bloggpost i et stÞrre perspektiv:
Vi skrev nylig om at Norges mest proporsjonale valgutfall kom pĂ„ 224. plass pĂ„ en liste som viser valg fra ulike land - med fokus pĂ„ hvor stort samsvar det er mellom valgresultatet/folkeviljen og mandatfordelingen. En rekke land gjorde det ganske bra i denne oversikten â bl.a. Danmark, Sverige og Nederland â og mange land ligger over Norge pĂ„ listen. Norge er LANGT fra idealet om âen person, en stemmeâ. Ikke bare er det mange som ikke...
Proporsjonalitet mellom 1945 og 2014 â Norge pĂ„ 224. plass, men valglovutvalget vil ha enda en sperregrense
Denne listen (se full liste lengre ned pĂ„ siden) viser en sĂ„kalt 'Gallagher-indeks' for en rekke valg. Gallagher-indeksen er en mĂ„te Ă„ vurdere hvor stort samsvar det er mellom antall stemmer hvert parti har fĂ„tt hvor mange mandater partiene fĂ„r.  Denne listen har ikke blitt oppdatert siden 2015, men Norges valgordning har uansett ikke blitt noe bedre siden den gang.  Flere land gjĂžr det bedre i dag enn de gjorde da denne listen ble laget â mange flere (600-700 millioner) lever i land enten uten sperregrense eller med lavere sperregrense enn oss, Sverige har krabbet mye hĂžyere opp pĂ„ listen enn de var den gangen den ble laget,...
Nei, FrP, vi har ikke for mange partier pÄ Stortinget
âŠmen FrP fĂžler nok at noen av dem kan komme til Ă„ fĂ„ litt vel mange mandater.
 FAKSIMILEN OVER ER FRA FINANSAVISEN.NOÂ
"Han er imidlertid strĂ„lende fornĂžyd med at smĂ„partiene MDG og RĂždt, som mange hĂ„pet skulle vĂŠre med pĂ„ Ă„ sikre flertall for en Ap-regjering, ligger an til Ă„ havne godt under sperregrensaâ, skrev Dagbladet om Carl Ivar Hagen under 2017-valgnatta. âNĂ„ blir de et humorinnslag pĂ„ Stortingetâ, sa Hagen. FrP fikk 15.2% av stemmene den gangen, mens MdG og R fikk tilsammen 5.6%. PĂ„ den ferskeste meningsmĂ„lingen (pr. 4/7-2020) fĂ„r MdG og R tilsammen 11.0 %, mens FrP fĂ„r 10.6%. Det ville vĂŠrt lett Ă„ forstĂ„...
2005: Litt mer om forrige gang vi endret vÄr ynkelige valglov
Dagbladet hadde flere oppslag om valglovutvalget forrige gang vi gjorde endringer i valgloven. Et av dem hadde tittelen âDen nye valgordningen er et demokratisk problem, mener valgforskerne. De tror ordningen vil bli valgets stĂžrste overraskelse.âÂ
âTidligere ble de Ă„tte utjevningsmandatene fordelt pĂ„ underrepresenterte partier, som fikk utjevningsmandater i fylkene hvor de hadde flest «bortkastede» stemmer. Det fĂžrte til at utjevningsmandatene kom i folkerike fylker som Oslo og Akershusâ, skrev Dagbladet i 2005.
Videre: âUtjevningsmandatene regnes ut ved fĂžrst Ă„ se pĂ„ hele landet som ett valgdistrikt, og kompensere...
Litt om det viktige 2005-valget, utjevningsmandater, Finland â og om uenighet mellom valgforskere
"I 2005 teller en stemme i Drammen 18 prosent mer enn en stemme i TĂžnsberg, fordi Drammen ligger i samme fylke som Hardangervidda."Â (Kilde/faksimile:Â VG)
Alle norske valg er fulle av eksempler pĂ„ at stemmene *ikke* er like mye verdt. Titusenvis av velgere har opplevd at deres velgeres stemmesedler kun har en verdi tilsvarende 1/6 stemmeseddel tilhĂžrende velgere fra et annet parti. Vi er ikke en gang i nĂŠrheten av Ă„ ha proporsjonal fordeling i norske Stortingsvalg - et problem  valglovutvalget ikke ser ut til Ă„ bry seg nevneverdig om. Â
Det er flere grunner til at Danmark ender opp med en mye mer rettferdig mandatfordeling...
Venstre vil at valgloven skal beskytte oss mot Venstre â men hvorfor?
I dagens oppslag pĂ„ vĂ„r kommentarside om meningsmĂ„linger, her, stiller vi spĂžrsmĂ„l om Venstre virkelig er av den oppfatning at den norske valgloven bĂžr holde deres parti utenfor Stortinget. Deres representant i valglovutvalget har nylig uttalt at hun syns en sperregrense pĂ„ 3% er en god lĂžsning. Den tradisjonelle forklaringen pĂ„ de ordningene som fĂžrer til at store partier fĂ„r ekstramandater og de mindre, etablerte partiene taper mandater er at Storting og regjering vil slite med Ă„ kunne styre landet dersom de ikke fĂ„r alle disse ekstramadatene.Â
Men som vi har sett, gang etter gang, er vÄr valglov (og dette gjelder...
How mathematics has played an essential role in giving an ancient democracy a new electoral system
Denne blogg-posten er i utgangspunktet kun en link som handler om biproporsjonal fordeling; en betegnelse pĂ„ en valgordning der alle partiene enkelt kan fĂ„ en helt proporsjonal fordeling av mandatetene - samtidig som alle valgdistriktene ogsĂ„ fĂ„r det antall mandater de skal ha.Â
Mer info senere  â men her er linken:
Zurichâs New Apportionment
How mathematics has played an essential role in giving an ancient democracy a new electoral system
Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden
Borgerretts-bevegelsen i USA begynte med at Rosa Parks (bildet) nektet Ä gi fra seg sitt sete til en hvit passasjer pÄ bussen.
SIST OPPDATERT 26/6-2020
I stedet for Ä la Norge vÊre et foregangsland for reellt, fullt demokrati og menneskerettigheter, slÄss de store partiene for Ä opprettholde sine udemokratiske privilegier.
Intensjonen bak vĂ„r mandatfordelingsmetode, Sainte-LagĂŒe-metoden, var Ă„ garantere at hver eneste velger hadde like stor mulighet til Ă„ pĂ„virke valgresultatet; at alle hadde like mye velgermakt og var like godt representert. Den ble innfĂžrt i Norge like etter at Sainte-Lague dĂžde, men med...
Dersom meningsmÄlingene i 2019 hadde vÊrt reelle valg
Hvis man ser pĂ„ alle spĂžrreundersĂžkelsene om stortingsvalg fra 2019, fra alle institutter, for alle mĂ„neder â og bruker summen av disse tallene som om de hadde vĂŠrt et valgresultat, ville den rĂždgrĂžnne flĂžyen med en helt demokratisk valgordning fĂ„tt 99 mandater, og den blĂ„gule ville fĂ„tt 70.
Med dagens valgordning ville resultatet vÊrt litt annerledes. Hvis man sammenligner (uavrundede) mandat-antall, ville Ap fÄtt 3.2 mandater mer enn de har stemmer til takket vÊre dagens valglov. HÞyre ville fÄtt 1.2 mandat ekstra, og Frp 0,4 mandat for mye. Senterpartiet, valglovens nÄvÊrende dronning, ville fÄtt 3.5 mandater for...
Dette bildet forklarer hvorfor den gamle ordningen med arealfaktor pr. fylke ikke kan opprettholdes
Oslodistriktet er, sammen med en del andre tett befolkede omrĂ„der, allerede grundig diskriminert av valgloven. Ideen om Ă„ ârespektere distrikteneâ har blitt forvandlet til âla oss diskriminere noen distrikter mens andre fĂ„r en tilsvarende mengde privilegier'. Men med mindre man  aktivt vil boikotte grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter, skal ingen distrikter diskrimineres.Â
Kartet over, fra en av Bondelagets sider, viser hvordan alle fylker unntatt Oslo nÄ er veldig store. Oslo er bare en bitteliten prikk pÄ kartet, med sine cirka 2 x 2 mil. Dette bildet burde vÊre spesielt interessant for de som evt. mÄtte...
Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til Ă„ oppgi alternative partivalg
Forskerne Holmen/Wangsness med interessant innspill til valglovutvalget
Utjevningsmandatordningen jevner som kjent ikke ut for de alle svakhetene ved valgloven, og kan faktisk bidra til at partier som ellers ville kommet inn pĂ„ Stortinget ikke kommer inn â og direkte bidra til at feil flĂžy vinner valget. Den hjelper visse partier, men motarbeider andre. Hele utjevningskonseptet vi har â som bestĂ„r av bĂ„de selve utjevningen pluss styringstillegget og sperregrensen â kan fĂžre til at stemmene til opptil cirka 20% av velgerne enten blitt helt oversett eller til en viss grad ha innvirkning pĂ„ valgresultat, men med svĂŠrt redusert...
Dobbelt-proporsjonal fordeling â en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp
Begrepet 'dobbeltproporsjonal fordelingâ virker kanskje litt avskrekkende og unĂždig komplisert. Men Ă„ vĂŠre motstander av dobbelt-proporsjonal fordeling (biproportional apportionment) er omtrent som Ă„ hevde at at man er motstander av menneskerettighets-erklĂŠringen.Â
I stedet for utjevningsmandater?
Utgangspunktet for dobbelt-proporsjonal fordeling er et man Ăžnsker en lik og rettferdig mandatfordeling uten at man vil la dette gĂ„ ut over hensynet til distriktene. Dette handler altsĂ„ om Ă„ fjerne behovet for utjevningsmandater sĂ„ mye som mulig â ved Ă„ innfĂžre en mandatfordeling som omtrent ikke trenger utjevning i det...
Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen
PĂ„ grunn av vĂ„r utjevningsmandat-ordning mister norske valgdistrikt et distriktsmandat hver - sammenlignet med en lĂžsning der alle representantene var distriktsmandater. Hvert fylke har ett utjevningsmandat, og dette mandatet kommer altsĂ„ ikke til Ă„ representere fylket fordi hun/han er âfolkevalgtâ, eller fordi vedkommende fikk mange stemmer lokalt. Ăn lokalpolitiker blir âskjĂžvet utâ av en annen lokal-politiker; en som kommer fra et helt annet parti - et parti som ikke har sĂ„ mye stĂžtte lokalt, men som har det et annet sted. I et intervju i 2005 var valgforskerne Anders Todal Jenssen og Frank Aarebrot klare pĂ„ at "mange...
Hva er egentlig resultatet av valglovens justeringer?
NÄr man ser resultatet av en meningsmÄling og sammenligner den med hvordan resultatet hadde vÊrt om alle hadde vÊrt like for valgloven, vil man kunne gjÞre seg et inntrykk av hvordan sperregrensen, styringstillegget og de andre justeringene i fungerer i praksis. VÄr avdeling om meningsmÄlinger kommer til Ä oppdateres i ukene som kommer - poenget med denne siden har aldri vÊrt Ä konkurrere med pollofpolls eller andre om Ä vÊre fÞrst med Ä rapportere om nye meningsmÄlinger, men Ä kommentere dem fra en helt annen synsvinkel enn den den konservative tilnÊrmelsesmÄten som preger bl.a. pollofpolls sin mÄte Ä presentere mÄlinger...
â I skate to where the puck is going, not to where it's been
"I skate to where the puck is going, not to where it's beenâ er et sitat fra hockeyspilleren Wayne Gretzky.Â
OverfĂžrt til valglov-debatten: mye av valglov-diskusjonen bĂŠrer preg av en hĂžy drĂžvtyggings-faktor. Man smatter, tiĂ„r etter tiĂ„r, pĂ„ gamle lĂžsninger. DâHondts metode sammenlignes med Sainte-Lagues metode, man diskuterer om sperregrensen skal reduseres til 3% , om arealfaktoren skal vĂŠre 1.4 eller 1.6 og om styringstillegget skal vĂŠre 1.2 eller 1.4. Noen diskuterer til og med â midt opp i all debatten om hvordan sperregrensen er et direkte hinder for demokratiet â om vi bĂžr ha enda en sperregrense. Man har over...
I 1919 handlet det om Ä gi alle rett til demokratisk deltagelse, sier Stortinget, og i dag handler det om Ä bruke stemmeretten. Men fÞrst mÄ alle fÄ rett til Ä pÄvirke
"I 1919 handlet det om Ă„ gi alle mennesker rett til demokratisk deltagelse, uavhengig av sosiale og Ăžkonomiske rammer. I dag handler det om Ă„ fĂ„ alle til Ă„ bruke stemmeretten, og delta i demokratiske prosesser, valg og pĂ„virkning av det samfunnet vi lever i,â stĂ„r det Ă„ lese pĂ„ Stortingets sider. Dette forsterker noe de har hevdet et annet sted, nemlig at man ved Ă„ stemme er med Ă„ avgjĂžre sammensetningen av partier pĂ„ Stortinget.Â
Men det er ikke slik at det den gangen handlet om gi alle rett til Ă„ kunne avgjĂžre partisammensetning,mens det i dag handler Ă„ bruke stemmeretten. Det hander fortsatt om gi alle rett til Ă„...
Det finnes to styreformer som omtales som demokratiske, sa John Stuart Mill i 1861. Men vi praktiserer en tredje variant
Det finnes to veldig ulike styreformer som pĂ„ forvirret vis kalles demokrati, skrev John Stuart Mill i 'Representative Governmentâ. Ideen om demokrati, i sin rene form, defineres som en mĂ„te Ă„ regjere pĂ„ hvor hele befolkningen er med pĂ„ Ă„ pĂ„virke styringsprossesen. Videre skrev han at i 1861 at slik demokrati hittil har blitt praktisert, hadde det vĂŠrt en en mĂ„te Ă„ regjere pĂ„ hvor flertallet  rett og slett bare bestemmer over mindretallet. Den fĂžrste varianten er ensbetydende med likhet mellom alle innbyggere i et land, mens den andre handler om at noen har en fordel som de andre ikke har: de som tilhĂžrer matematiske flertallet...
Sperregrensen skiller ikke mellom smÄpartier og nye partier - men det bÞr den
Vi mĂ„ ta stilling til om vi vil at tilfeldigheter og uforutsigbarhet skal ha sĂ„ stor effekt pĂ„ utfallet av valgresultatet som vi har sett hittil â fordi vi svĂŠrt med enkle grep kan redusere effekten av disse elementene.
Valgforsker Frank Aarebrot ble spurt for noen Är siden om hensikten med sperregrensen. Svaret hans var at man Þnsker Ä gjÞre det vanskelig for nystiftede partier Ä komme inn i parlamentet. "Uten sperregrense kan det bli grusomt mange politiske partier, og nesten umulig Ä danne stabile regjeringer", forklarte Aarebrot*. Uten Ä gÄ i detaljer om akkurat dette utsagnet og hvor relevant det er for Norge: argumentet...
En valgordning hvor alle stortingsmandater representerer like mange velgere er mulig
OPPDATERT 14.DESEMBER 2019
Forrige bloggartikkel (Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering) handlet om viktigheten av Ă„ se pĂ„ hvordan de ulike ingrediensene i valgloven slĂ„r ut nĂ„r de forsĂžker Ă„ fungere sammen. Hvis man ikke ser pĂ„ summen av hvordan sperregrensen, styringstillegget etc. slĂ„r ut samlet nĂ„r mandatene skal fordeles, risikerer man nemlig Ă„ fĂ„ store overraskelser.Â
Tabellen (kolonne 4) viser at Sp med dagens valgordning kun vil ha 0,51% av stemmene bak hvert av sine mandater, mens 1.13% velgerne stÄr bak hvert av KrFs tre mandater. Dette henger delvis sammen med...
Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering
(Faksimilen over er fra Dagbladet 12/9-2017)
Det er november 2019, og det er 100 Ă„r siden vi introduserte forholdstall-valgprinsippet. Som nylig nevnt i 67-Ă„rs-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen, har vi diskutert skjevheter i valgloven omtrent siden den oppsto, og sitatet fra Utenriks- og Instutisjonskomiteen (fra 1952) viser til diskusjonene som kommer opp rundt hvert eneste valg â om ulike svakheter ved mĂ„ten vi fordeler mandater pĂ„. De illustrerer hvordan store deler av vĂ„r valgordning ikke handler om Ă„ sĂžrge for at valgutfallet blir sĂ„ demokratisk/proporsjonalt som mulig, men om Ă„ endre utfallet...
67-Ă„rs-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen
"Kritikken har vesentlig vĂŠrt rettet mot to forhold:Â
For det fĂžrste gir den gjeldende valgdistriktsinndeling med den grunnlovsbestemte fordeling av mandatene pĂ„ hvert enkelt distrikt en altfor stor forskjell i det antall velgere som stĂ„r bak hver representant.Â
For det andre kan den forholdsmessige fordeling av mandatene pÄ de politiske partier i det enkelte valgdistrikt fÞre til en politisk sammensetning av Stortinget som avviker sterkt fra den forholdsmessighet partiene burde oppnÄ pÄ grunnlag av stemmetallet for hele landet"
Over ser du to av hovedkritikkpunktene mot valgordningen: det er stort avvik i...
Hva gjÞr de store partiene nÄr demokrati og menneskerettigheter kolliderer?
(Denne artikkelen har tidligere vÊrt Ä finne pÄ en av vÄre andre sider)
Demokrati betyr i praksis - for Ä bruke et konkret dagligdags eksempel - at om 9 personer skal bestille takeaway-mat fra enten et sted med meksikansk eller et med indisk mat, vinner meksikansk om de har en avstemming og resultatet blir 5-4. Ved norske stortingsvalg er det som regel omvendt, men det er kommentert flere andre steder pÄ denne nettsiden.  Den flÞyen som fÄr fÊrrest stemmer vinner som regel flertallet pÄ Stortinget. I tillegg blir store partier favoisert av valgloven - stikk i strid med alle prisnipper mot diskriminering og vetatte lover...
Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?
OKTOBER 2019
Vi har forsÄvidt et eget omrÄde for kommentarer om valgmÄlinger her pÄ valgordningen.no, men har ikke oppdatert det pÄ lenge, mest fordi mange av disse oppslagene ble veldig like. Den rÞdgrÞnne siden har holdt seg godt pÄ mÄlinger helt siden valgordningen.no ble etablert for omtrent et Är siden, og ender opp med cirka 30-40 mandater mer enn den blÄ siden pÄ de fleste mÄlinger. Det om eneste som har vÊrt nytt er at det nÄ er smÄpartiene pÄ hÞyresiden (V/KrF) som lider mest av valgordningen, mens det historisk sett har vÊrt MdG, R, delvis til en viss grad SV og Venstre som har gjort det tidligere. Mye kan...
Hva skjer egentlig i Valglovutvalget?
VĂ„rt forrige blogginnlegg handlet bl.a. om at et av medlemmene i Valglovutvalget (og primus motor bak pollofpolls.no), Johan Giertsen (H), mente at land kunne godt ansees som âfullt demokratiskeâ selv de ikke en gang var âganskeâ proporsjonale. Han mener altsĂ„ at et land kan regnes som demokratisk selv om alle borgerne ikke har lik og reell rett til Ă„ stemme. Vi snakker ikke her om retten til Ă„ âstemmeâ som i Ă„ fĂ„ lov til Ă„ putte en papirlapp i en urne, men om Ă„ stemme som i Ä faktisk vĂŠre med pĂ„ Ă„ pĂ„virke hvem som skal styre landet; reell stemmerett for alle. Giertsen er derfor uenig med bĂ„de den norske grunnloven og MenneskerettighetserklĂŠringen,...
Giertsen: "Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke"
I Norge finnes det faktisk enkelte som mener at FPTP-valgordningen (âfirst past the postâ) er fullt ut demokratisk, selv om man med enkeltmannskretser/ FTPT er garantert et sterkt misforhold mellom valgresultatet og det antall mandater hvert av partiene fĂ„r. Dette er et kjent fenomen, og har vĂŠrt det blant valgforskere og valginteresserte i svĂŠrt mange Ă„r.Â
Men fÞrst: grunnen til at det er viktig for i et demokrati Ä ha flertallstyre og sÄ proporsjoinal riktig fordeing av partiene som mulig er at alle andre lÞsninger vil medfÞre politisk diskriminering: ikke bare diskriminering av politiske minoriteter, men noe mye mer...
Med 7.5% pÄ ny mÄling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense pÄ 8%?
â Det vil gagne oss, HĂžyre og Arbeiderpartiet, sa Frp-poitikerne BjĂžrn Gunnar JĂžrgensen og Kristoffer KanestrĂžm i et avisoppslag i 2016.Â
14. juli 2019. Oppdatert 27/12-20.
At man vil ha et vedtak som favoriserer tre av 9 stortingspartier er i seg selv ganske oppsiktsvekkende â sĂŠrlig fra et parti som bruker ordet frihet over 200 ganger pĂ„ hjemmesidene sine. Ordet âfrihetâ omfatter tydeligvis forhold som sĂžndagsĂ„pne butikker, utvidede Ă„pningstider for alkoholsalg, og friheten til Ă„ velge private private barnehager â men ikke friheten til Ă„ pĂ„virke hvem som skal styre landet. Mye stĂ„r pĂ„ spill for hĂžyresiden nĂ„ som...
Rangert stemming Ăžker graden av demokrati
Mange land praktiserer ulike varianter av âranked votingâ; rangert stemming. InnfĂžring av rangert stemming i Norge ville kunne Ăžke graden av demokrati sammenlignet med hvordan vĂ„r nĂŠvĂŠrende valglov fungerer, fordi det bl.a. kan bety at dersom det partiet du har som fĂžrstevalg ikke kommer inn, vil det partiet du har som andrevalg fĂ„ din stemme i stedet.Â
De fleste partiene ser ut til Ä ha en sterkt Þnske om Ä fÄ en valgordning deres eget parti kommer best ut av. Og selve valgordninger som i utgangspunktet eksisterer for Ä Þke graden av rettferdighet i et valg, kan - de fleste gode ideer - misbrukes ogsÄ. Rangert stemming...
Valgloven og 'cocktail-effekten'
Detaljen Arbeiderpartiet oversÄ
Begrepet cocktail-effekt handler om hvordan visse kjemikalier vil fÄ en negativ ekstraeffekt dersom de blandes med andre kjemikalier.
"The knowledge we have about the effects of various chemicals is based on studies of one chemical at a time. Mixing different chemicals might alter their effect. This is commonly known as the cocktail effect and is the subject of increasing discussion among researchers.â
Kilde: Karolinska Institutet.
Dette er et fenomen som er viktig om man eksempelvis skal forske pÄ sideeffekter av medisiner - men det er ogsÄ et fenomen som ikke kun gjelder...
Valgordningen og den praktiske gjennomfÞringen av valgene mÄ ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger
Professor Robert A. Dahl (1915-2014) om reelt demokrati
Demokrati er rett til medbestemmelse. Om man kan levere fra seg en stemme, men ikke har rett til faktisk medbestemmelse, er ikke demokratiet reelt. Den amerikanske professoren Robert A. Dahl har selvsagt rett i at det bĂžr settes visse kriterier for at en nasjon kan regnes som demokratisk, og har laget en liste over fem viktige kriterier. Norge svikter pĂ„ minst ett av disse punktene, ettersom valgordningen vĂ„r diskriminerer politiske grupper/velgere (se punkt 4), med det resultat at de folkevalgte faktisk ikke er valgt av hele befolkningen. Â
Robert A Dahl ble...
RÞdt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fÄr regjerings-stÞttepartiet Ätte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fÄr én hver
Dagsavisen: RÞdt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fÄr regjerings-stÞttepartiet Ätte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fÄr én hver
At valgordningen er dypt urettferdig, er det stor enighet om - selv innen de partiene som tjener pÄ den. De fleste partiene har mye Ä tape pÄ denne valgordningen, siden det ikke er enkelt  for noen Ä fÞle seg sikker pÄ at den flÞyen de selv tilhÞrer vil 'vinne Stortinget' selv om de vinner flertallet av velgerne.
Lengre nede i artikkelen stÄr det et relativt oppsiktsvekkende sitat fra MdG's representant i dette utvalget:
"SV, som...
Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ikke sperregrense
Som mange vet har Nederland ingen sperregrense, og mange land har lavere sperregrense enn Norge. Antakelig er det cirka 700 millioner mennesker pĂ„ kloden som bor i land med  lavere sperregresene enn Norge eller ingen sperregrense i det hele tatt â og det er over 300 millioner som lever i land som kun benytter den naturlige sperregrensen â som i Norge er cirka 0.6% (100/169 mandater).
Enkelte har hevdet at det ville bli vanskelig Ă„ âtenke Nederlandskâ i Norge. Noen norske tilhengerne av sperregrensen mener nemlig  at siden Nederland jo er et sĂ„pass lite land som det er, er det enkelt for dem Ă„ ha en slikt valgsystem som...
â En stemme bĂžr telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier RĂžhnebĂŠk.
Norge har noe Ä lÊre av Danmark. Danmark har hatt 2% sperregrense i mange Är, har hÞy valgdeltagelse, og en mye mer rettferdig fordeling av mandater enn vi har her. PÄ grunn av alle skjevhetene i den norske valgloven har noen velgere her i landet mer enn seks ganger sÄ mye makt som noen av de andre velgerne har. Med sin sperregrense pÄ 2% har Danmark verken endt opp med lav valgdeltakelse eller mange smÄpartier i Folketinget. Norske tilhengere av (hÞy) sperregrense mener at vi vil fÄ altfor mange partier pÄ Stortinget om sperregrensen settes ned eller fjernes. Men i Danmark ender de stort sett opp med 8 eller 9 mandater pÄ...
Vidiblogg: misvisende om arealfaktor
VĂ
R HOVEDSIDE OM AREALTILLEGGET ER HER: AREALFAKTOREN
Aller fĂžrst: det finnes metoder som er mye bedre egnet til Ă„ sikre distriktenes interesser enn bruk av det vi i dag kaller arealfaktor eller arealtillegg. En av disse metodene kalles 'dobbeltproporsjonal fordelingâ, og handler om Ă„ oppnĂ„ bĂ„de proporsjonal fordeling av antall mandater til hvert parti (med valgresultatet som referanse) og riktig fordeling av mandater til hvert av valgdistriktene â samtidig. Â
âVidibloggâ er en blogg som bl. a. tar for seg valgordningen, drevet av et Ap-medlem som holder/holdt til i London. I artikkelen âEn demokratisk valgordning?â...
Verstinglandet Norge
Nordiske land, og sĂŠrlig Norge, har vakt internasjonal oppsikt pĂ„ grunn av sin manglende balanse mellom hvilke partier velgerne vil ha inn pĂ„ Stortinget og hvem som faktisk ender med makten.Â
"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norgeâ skrev professor/statsviter BjĂžrn Erik Rasch for noen Ă„r siden. SĂ„ selv om vi ikke kommer verst ut pĂ„ verdensbasis, kan vi pĂ„ mange mĂ„ter regnes som âverst i klassenâ.Â
Det er 700-800 millioner som lever i land uten sperregrense eller med lavere sperregrense enn oss. Det er mange som ikke har styringstillegg eller en diskriminerende arealfaktor.Â
"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sÄ dÄrlige resultater som Norge"
'Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall' er skrevet av professor/statsviter BjĂžrn Erik Rasch.Â
Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tysklandâ *
Denne boken anbefales alle som mener at vi bÞr la demokartiske prinisipper overstyre tilfeldighetens spill i et parlamanetarisk valg. Valget er pÄ mange mÄter et lotteri, men ikke et rettferdig...
Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven
Dagbladet om sperregrensen: "Dersom Venstre, KrF og SV havner under en mulig grense pÄ fem prosent, vil stemmer fra nesten en halv million nordmenn mangle proporsjonal representasjon pÄ Stortinget."
Mer her: Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven
Kommentar: det er omtrent like alvorlig at vi allerede har en lov - som ogsĂ„ er vedtatt av av de store, etablerte partiene - og som ogsĂ„ har som hovedfunksjon Ă„ skvise ut âkonkurrenterâ med omtrent den samme prosenten (4% i stedet for 5%).
De store partiene har vedtatt regler som kan halvere stemme-innflytelsen til en fjerdedel av velgerne
Morgenbladet om sperregrensen: "...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerneâ."Sperregrensen er begrunnet i behovet for trygg styring. Parlamenter kan stivne i et kaos av smĂ„partier, og man vil jo nĂždig bli et kaotisk u-land uten sperregrense, som Nederland.
Men politikken kan sannelig ogsÄ stivne i idétÞrken hos de store partiene. Partilederdebatten mandag kveld var et godt eksempel pÄ dette. De flammende appellene, de nye ideene og utfordringene flagret fra smÄpartiene, men Arbeiderpartiets Jonas Gahr StÞre og HÞyres Erna Solberg viftet...
Seks av parÂtiÂene vaÂker rundt sperreÂgrenÂsen. Til samÂmen reÂpreÂsenÂteÂrer disÂse seks mer enn hver fjerÂde velÂger. Sperregrensen mĂ„ gĂ„.
Indregard om sperregrensen:Â
Seks av partiene vaker under sperregrensen. Sperregrensen mĂ„ gĂ„Â
"Seks av parÂtiÂene vaÂker rundt sperreÂgrenÂsen. Til samÂmen reÂpreÂsenÂteÂrer disÂse seks mer enn hver fjerÂde velÂger. Sperregrensen mĂ„ gĂ„."Â
"Og det er en urettÂferÂdigÂhet som virÂker helt meÂningsÂlĂžs. Redselen for at et parÂti med en proÂsents oppÂslutÂning skal fĂ„ en reÂpreÂsenÂtant pĂ„ tinÂget, er abÂsurd. Det er akÂkuÂrat like sannÂsynÂlig at det biÂdrar til staÂbiÂliÂtet som at det saÂboÂteÂrer for den, slik daÂgens ekÂsemÂpel tyÂdeÂlig ilÂlustÂreÂrer. Ă
hevÂde at detÂte henÂsyÂnet til en poÂtenÂsiÂelt Ăžkt...
Slik skaper valgordningen ustabilitet
Norge blir ofte styrt av âfeil regjeringâ; av den flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer. Med feil regjering (den som mindretallet ville ha) Ăžker selvsagt iveren i den sĂ„kalte âopposisjonenâ (som altsĂ„ er de som fikk flest stemmer - den egentlige opposisjonen sitter jo i regjering) etter Ă„ felle regjeringen. Dette skaper unĂždig mye splid og politisk stĂžy, og tar fokus vekk fra Ă„ de sakene de som politikere bĂžr vĂŠre fĂžrsteprioritet: Ă„ lede landet pĂ„ best mulig mĂ„te. Den eneste mĂ„ten Ă„ forhindre disse misforholdene pĂ„ er Ă„ innfĂžre en valglov som sikrer at den flĂžyen som fĂ„r flest stemmer ogsĂ„ fĂ„r mest makt i Stortinget, og definitivt...
Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nĂŠrmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat
Adressa.no om sperregrensen:
"Sperregrensen ble valgnattas mest sentrale uttrykk. Hvis Kristelig Folkeparti eller Venstre hadde havnet under sperregrensen, ville Jonas Gahr StĂžre blitt statsminister. Marginene var sĂ„ smĂ„ at hvis KrF hadde fĂ„tt 6000 fĂŠrre stemmer, hadde de havnet like under fire prosent. Da hadde de rĂždgrĂžnne partiene fĂ„tt flertall."Â
Artikkelen beskriver videre hvordan ordningen med utjevningsmandater gir overraskende utslag, og viser til hvordan Venstre - i likhet med Senterpartiet - fikk et mandat i Nord-TrĂžndelag selv om Senterpartiet fikk ti ganger sĂ„ mange stemmer der.Â
Enda mer oppsiktsvekkende:...
OSSE kritiserer Norge for en mandatfordeling der stemmer fra store distrikter med fÄ mennesker teller mye mer enn stemmer fra fylker der det bor mange
Norge har lenge fĂ„tt internasjonal kritikk for valgloven vĂ„r. Dette fikk mer oppmerksomet bl.a. i en artikkel kalt 'Norges valgsystem fĂ„r internasjonal kritikkâ. Â
Her omtales flere forhold, bl. a. det at personer som stĂ„r pĂ„ valglistene kan vĂŠre med i lokale valgstyrer, fĂ„r ogsĂ„ OSSE til Ă„ heve Ăžyenbrynene.Â
Norge fĂ„r ogsĂ„ kritikk for mandatfordelingen der stemmer fra store distrikter med fĂ„ mennesker, som for eksempel Finnmark, teller betraktelig mer enn stemmer fra storbyer som Oslo.âEicher mener at nordmenn har ekstrem hĂžy tillit til at systemet er rettferdig og pĂ„litelig, noe han mener gir grunn til bekymring.
Fordeler og ulemper med sekundĂŠrstemmer
VĂ„r nĂ„vĂŠrende valglov er diskriminerende pĂ„ mange ulike mĂ„ter, og det har i flere tiĂ„r vĂŠrt diskutert om en mulighet til Ă„ gi sekundĂŠr-stemmer vil lĂžse noen av problemene: om man gir velgerne muligheten til Ă„ krysse av et andrevalg nĂ„r de stemmer, vil stemmen deres med denne lĂžsningen gĂ„ til det sekundĂŠre partiet dersom ikke partiet man i hadde som fĂžrstevalg kommer inn pĂ„ Stortinget.Â
I utgangspunktet hÞres ikke dette bare ut som en god lÞsning, men som noe man i et demokrati er forpliktet til Ä innfÞre - dersom man ikke er uenige i prinsippet om at alle sÄ langt det er mulig  er like for loven - inklusiv valgloven,...
Arealfaktoren: Nordmenn flest er diskriminert
Artikkel 2 i MenneskerettighetserklĂŠringen sier klart fra at det ikke skal gjĂžres noen forskjell pĂ„ pĂ„ folk pĂ„ grunn av den "politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det omrĂ„de en person hĂžrer tilâ. Grunnloven sier at alle like for loven. Men nesten alle forordningene i valgloven fĂžrer til at vi ikke fĂ„r lik grad av stemmerett, eller kanskje ikke reell stemmerett i det hele tatt.Man kan altsĂ„ ikke diskrimineres pĂ„ grunnlag av hvilket omrĂ„de man bor i. Man kan ikke gi redusert grad av stemmerett til folk som bor i visse omrĂ„der, eller forfordele omrĂ„der ved Ă„ go noen omrĂ„der mer politisk...
Det er umulig Ă„ sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner sperregrensen helt (med tabell)
Klikk her for Ă„ se tabellen i stĂžrre utgave
PUBLISERT: APRIL 2019. SIST OPPDATERT: JUNI 2020
Den vedlagte pdf-tabellen viser hvordan ulike sperregrenser pĂ„virker utfallet av valgresultatet, men den inneholder ikke en egen kolonne for beregninger basert pĂ„ bruk av en 'naturlig sperregrense' â resultatet for 1% sperregrense og naturlig sperregrense blir som regel det samme. En naturlig sperregrense er en prosentsats man kommer til ved Ă„ dele 100 pĂ„ antall mandater. Tallet â cirka. 0,6% for Norges vedkommende â angir hvor stor del av velgerne man trenger for Ă„ kunne fĂ„ en mandat, og en slik sperregrensen brukes bl.a....
Myte: âOm man ser pĂ„ hele landet som et valgdistrikt, mister man distriktsmandateneâ
Det burde vĂŠrt tillatt Ă„ stemme pĂ„ et parti til en nasjonalforsamling selv om dette partiet ikke stiller til valg i sitt distrikt, fordi alt annet ville vĂŠre en diskriminering av distriktene. Eller rettere: en diskriminering av de som bor i dette distriktet. Vi har allerede omtalt at de som bor utenfor Oslo i realiteten ikke har stemmerett om de er tilhengere av RĂždt eller MdG, men distrikts-urettferdigheten gĂ„r mye lengre enn dette. Noen hevder til og med at vi ikke kan se landet som en valgkrets, rent âpartimessigâ, fordi dette ikke kan kombineres med distriktsmandater. Men dette er heldigvis helt feil.Â
§ 2 i menneskerettighetserklÊringen...
Sammensetningen i Valglovutvalget, del 1
PUBLISERT: 30.MARS 2019. SIST OPPDATERT: 28. JULI 2020
Valglovutvalget sitter for Ăžyeblikket med en god porsjon makt. De skal gjĂžre forarbeidet til Stortingets behandling av en ny valglov i 2020. Men hvem sitter der? Og hvordan har de blitt valgt ut?Â
Ărnulf RĂžhnebĂŠk er leder av utvalget. I motsetning til alle jeg har snakket med om valgordningen mener RĂžhnebekk at vi det systemet vi har i dag er âgodtâ. Kilde: Dagsavisen.Â
Se ogsĂ„: â En stemme bĂžr telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier RĂžhnebĂŠk.
SÄ har vi professor Bernt Aardal. Han har ogsÄ gitt uttrykk for at...
'Hver tiende innbygger har ikke stemmerett'
"NÊr en halv million innbyggere i Norge over 18 Är fÄr ikke stemme ved Ärets stortingsvalg, men de telles med nÄr det avgjÞres hvor mange representanter hvert fylke fÄr"
Kilde: Aftenposten.
Bildeteksten til artikkelens fĂžrste illustrasjoner sier at "Nesten en halv million innbyggere i Norge har ingen innflytelse pĂ„ hvem som skal sitte herâ, men dette tallet er dessverre helt feil. Tallet er mye hĂžyere, pĂ„ grunn av de ulike sperregrensene vi har (fylkesinndelingen, sperregrensen for utjevningsmandater pĂ„ 4%, arealtillegget (1.8), styringstillegget (1.4) osv.Â
I tillegg er det jo en del som stemmer blankt - mer...
Slik taper/tjener partiene pÄ valgordningen akkurat nÄ
(23. mars 2019)
Basert pĂ„ hvordan Stortinget ville sett ut med utgangspunkt i de siste meningsmĂ„lingene, fĂžrer ikke valgloven for tiden til det vanlige misforholdet mellom flĂžyene. Men dette er et unntak, og Ă„rsaken er at den blĂ„ siden ligger sĂ„ langt fra Ă„ fĂ„ flertall pĂ„ tinget, samtidig som at RĂždt er over sperregrensen. Problemet er jo at nĂ„r det er mindre forskjeller mellom antall stemmer for hver av de to blokkene, ender man ofte opp med en flertall pĂ„ Stortinget for den flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer. Det er allikevel et stort misforhold mellom partiene.Â
Bildet over viser hvordan HĂžyre og Ap, slik de pleier,...
Venstre: loven diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering
"FÞrst av alt, Venstre har vÊrt et mikroparti helt siden partisplittelsen pÄ RÞros i 1972. Siden den gang har det blitt avholdt 11 stortingsvalg. Velgerne har gjennom disse valgene stemt inn totalt 36 venstre-representanter. Det er sju fÊrre enn hva Arbeiderpartiet fikk inn pÄ tinget etter katastrofevalget i 2001.
Ă
bale med sperregrensa er altsÄ ikke noe nytt fenomen i Venstre. Partiet har ikke holdt seg over sperregrensa i to valg pÄ rad siden den fatale partisplittelsen."
Kilde: https://www.nationen.no/kommentar/hoyre-er-venstres-halmstra
Dette er et godt eksempel pÄ at de ulike 'sperregrensene' vi har ikke...
BĂžr partier som er gode nok til Ă„ komme i regjering holdes nede av valgordningen?
Sperregrenser er ment Ä hindre smÄ partier i Ä fÄ stor innflytelse, i fÞlge Store Norske Leksikon:
https://snl.no/sperregrense
Hvis disse partiene bÞr hindres i fÄ fÄ for stor innflytelse, hvorfor havner de samme partiene som vaker over/under (under, i fÞlge de siste meningsmÄlingene) sperregrensen i regjering?
KrF og Venstre har flere ganger ligget under sperregrensen pÄ valgmÄlinger. Valgordningens ulike mÄter Ä holde visse partier nede pÄ begrunnes med at dette kan fÞre til fragmentering, ekstremisme og at de kan fÄ uforholdsmessig mye makt. Dette er forklaringen pÄ hvorfor vi har bÄde sperregrensen(e) og...
Taktisk stemming for de som kjenner systemet godt
Faksimilen over er fra det konservative nettstedet Minerva. De konservative er godt representert i valglovutvalget, og er ogsÄ kjent for Ä ville ha en hÞy sperregrense (Unge HÞyre og FrP vil til og med Þke den), samtidig som konservative politikere er kjent for at de i Ärevis har plassert nÞye gjennomtenkte taktiske stemmer for Ä komme seg rundt den sperregrensen de vil ha, eller til og med heve. Noe av dette skyldes sikkert at Ap historisk sett har tjent mye mer pÄ valgloven enn hÞyresiden har, men det er pÄ tide Ä vedta en valglov som rett og slett gir alle partiene de antall stemmer de har fortjent - basert pÄ den nasjonale...
Store Norske Leksikon har rett, Stortinget tar feil
Hvis 100 000 velgere stemmer pÄ Ap eller HÞyre, kan de fÄ omtrent seks ganger sÄ mange representanter for sine stemmer som om det samme antallet velgere hadde stemt pÄ et av vÄre andre etablerte partier
Store Norske Leksikon har helt rett nĂ„r de skriver at "Grunnleggende for demokratiet er muligheten innbyggerne har til Ă„ pĂ„virke viktige politiske vedtak beslutninger, og det fĂ„r man fĂžrst og fremst gjennom Ă„ bruke stemmeretten sin, og gjennom muligheten til Ă„ stille som kandidat i valg. Jo flere som har stemmerett og som bruker den, dess bedre fungerer demokratiet etter hensiktenâ.Â
Stortinget har dessverre ikke...
Enda en sperregrense?
Som beskrevet tidligere i andre oppslag har vi i praksis minst fire âsperregrenserâ. HĂžyresidens kommentarfelt til valgordningen, pollofpolls.no, skrev nylig at "Et spĂžrsmĂ„l som da kan oppstĂ„ er om valgordningen bĂ„de bĂžr ha en nasjonal og fylkesvis sperregrense, i motsetning til nĂ„ der vi bare har en nasjonal. â Se artikkelen her.
Det man mĂ„ leggge spesielt merke til her, er at HĂžyremannen Johan Giertsen ordelegger seg slikt: â...i motsetning til nĂ„ der vi bare har en nasjonal.â Men styringstillegget var vĂ„r fĂžrste sperregrensen â  en sperregrense for distriktsmandater. Den tok (og tar) mandater fra de smĂ„...
Hvis man vil respektere distriktene: dobbeltstemmer i relevante saker
Over-representering av visse distrikter, samt inndelingen i fylker/valgdistrikter virker diskriminerende i sin nÄvÊrende form. Arealtillegget diskriminerer mange velgere, men tar hensyn til jorder, fjell og kratt. De store partiene bestemmer i praksis hva slags valgordning vi vil fÄ, og de vil ha en valgordning som diskriminerer de smÄ partiene og favoriserer de store.
Et av problemene med over-representering av visse fylker er selvsagt at andre fylker blir tilsvarende underrepresentert. I praksis fungerer dette slik at beboere av folkerike fylker blir diskriminert av beboere i omrÄder med lite folk, men mange kvadratkilometer....
Nederland: sÄ enkelt kan det gjÞres
Tabellen under viser resultatet av valget i Nederland i 2017.Â
%
 Faktiske mandaterÂ
 Med lik stemmerettÂ
 Differense mandaterÂ
 % av  seterÂ
 Differense Â
 People's Party for Freedom and Democracy 21,3
33
32
1
22,0
-0,70
Party for Freedom13,1
20
20
13,3
-0,23
Christian Democratic Appeal12,4
19
19
12,7
-0,27
Democrats 6612,2
19
18
1
12,7
-0,47
GroenLinks9,1
14
14
9,3
-0,23
Socialist Party9,1
14
14
9,3
-0,23
Labour Party5,7
9
Viktigheten av Ä fjerne det sÄkalte styringstillegget helt
En av de viktigste grunnene til at vi som regel ikke har samsvar mellom stemmeandelen hvert parti fĂ„r ved Stortingsvalget og de som ender opp pĂ„ Stortinget er det sĂ„kalte styringstillegget. Ulikt hva mange tror, fungerer styringstillegget  nemlig ikke slik at det gir ekstramandater til de som skal styre landet. Det gir ekstramandater til de som uansett ville fĂ„tt mange mandater uten styringstillegget. Med fire relativt store partier innebĂŠrer dette selvsagt at styringstilleget ofte gir ekstramandater til de som ikke skal styre landet, noe som gjĂžr det vanskeligere for de som faktisk sitter i regjering Ă„ vĂŠre styringsdyktige.Â
Hva gjĂžr man vel ikke for Ă„ komme i regjering? Ja til heterogene regjeringer
Det er ikke lett for nye eller smĂ„ partier Ă„ komme inn pĂ„ Stortinget. I tillegg til at man mĂ„ komme seg forbi de tidligere nevnte fire hovedhindrene, mĂ„ man slĂ„ss med det faktum at de som allerede har kommet inn pĂ„ tinget automatisk blir mye mer eksponert enn de som ikke er der, og i tillegg fĂ„r flere midler som kan brukes til Ă„ promotere sitt eget parti.Â
Som vi vet kan jo velgerne kan ogsÄ regne med overraskelser dersom partiet de har stemt pÄ blir valgt inn. I Vestfold, for eksempel, meldte et HÞyremedlem  overgang til MdG, kom inn i formannskapet for MdG, og meldte seg deretter ut av MdG og inn i HÞyre igjen - og...
Forskjellen pÄ vetorett og vippeposisjon
Frp vil heve sperregrensen: «Man kan vĂŠre veldig smĂ„ og nĂŠrmest sitte med vetorett»Det at en enkelt politiker kan ende opp med âvetorettâ pĂ„ Stortinget blir av og til brukt som et argument for Ă„ holde smĂ„partiene nede.  Men det er stor forskjell pĂ„ vetorett og vippeposisjon.
Utslaget av valget i 2017 var at:
âą Arbeiderpartiet fikk 3 mandater mer enn stemmene skulle tilsi. Alle disse kan komme i vippeposisjon, men mandatene har ikke grunnlag i folkeviljen.ett
âą HĂžyre fikk 2 mandater fler enn stemmene skulle tilsi. Begge disse kan komme i vippeposisjon, men mandatene har ikke grunnlag i folkeviljen.
âą FrP...
Slik kunne SV/R (og MDG) raskt endre Norge
FĂžrst â dette er ikke ment som et forslag, men for Ă„ illustrere hvor mye makt de grĂžnneste og rĂždeste egentlig har stemmer nok til Ă„ manifestere - dersom valgloven hadde sett litt annerledes ut. Valgordningen vĂ„r favoriserer store partier, arbeider som regel mot partier som f.eks. Venstre, MdG og RĂždt, og har ogsĂ„ skapt problemer for andre partier. SV og RĂždt stemmer ofte likt - ikke sĂ„ likt som H/V/FrP, men kanskje likt nok til at de alle ville fĂ„ mer uttelling for sitt arbeide om de hadde vurdert Ă„ lage et nytt parti - eventuelt sammen med venstresiden i av MdG. MdG har nemlig stemt sammen med R/SV i 86% av sakene de har...
Tidligere valg, del 1
Her hadde vi en oversikt over hvordan vÄr valgordning har fungert mellom 1945 og 2000, med litt informasjon om hvert av disse valgene. Dette var allerede en lang artikkel, og mere kommer - sÄ den er delt opp ulike deler:
A
Her er hovedartikkelen:
Tidligere stortingsvalg: valgresultater og historikk
Â
Dette er en oversikt over hvordan vĂ„r valgordning har fungert siden 1945. Mye handler om at enten fĂ„r den flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer regjeringsmakt â eller sĂ„ kommer bare ett av partiene fra den flĂžyen som fikk flest stemmer i regjering.
GĂ„ direkte tilStortingsvalget 1945 âą Stortingsvalget 1949...
Det hĂžyrevennlige pollofpolls.no
Om HĂžyre-medlemmer som vil ha hĂžy sperregrense â og som samtidig  jobber aktivt med metoder for at de selv kan omgĂ„ den
Nettstedet pollofpolls.no drives av Johan Giertsen (HĂžyres representant i valglovutvalget), og Lars Ăy, som i mange Ă„r var sekretariatsleder for HĂžyres stortingsgruppe. Han har ogsĂ„ vĂŠrt rĂ„dgiver i Unge â6% sperregrenseâ HĂžyre - og for HĂžyres Jan Petersen, samt  jobbet som informasjonssjef i partiet.Â
PÄ pollofolls.no stÄr det at HÞyre verken er initiativtaker til eller ansvarlig for nettsiden, og derfor selvsagt ikke hefter for beregninger eller synspunkter som mÄtte bli publisert der. Og det...
Kommer vi til Ä fÄ et demokratisk valg i 2025?
Med et helt demokratisk valg mener jeg et valg etter den nederlandske modellen, hvor den eneste sperregrensen som finnes er den selvsagte begrensingen som utgjĂžres av forholdet mellom mandater og velgere. Med en slik lĂžsning er det minste som skal til for Ă„ komme inn pĂ„ Storinget antall en prosent beregent utfra abtall velgere delt pĂ„ antall mandater.Â
I 2017 var det 2 926 843 velgere som stemte inn 169 mandater. SÄ om man har 17319 velgere som vil ha en representant inn pÄ Stortinget, kan de fÄ det i et 1:1 demokrati. Man trengerasltsÄ cirka 0,6 % av det totale stemmenantallet pr. mandat. Tabellen under viser hva resultatet...
De fire sperregrensene
Styringstillegget, grensene mellom fylker/valgdistrikt slik vi benytter dem i dag, Â arealfaktoren og selve utjevningsmandat-ordningen fungerer alle som sperregrenser
I Norge har vi en sperregrense pĂ„ 4% i forbindelse med utjevningsmandatene. FĂ„r et parti 3.999% av stemmene kan de risikere Ă„ fĂ„ kun ett mandat, men fĂ„r de 4% kan de fĂ„ f. eks. 7 mandater. I verste fall er det kun Ă©n manglende stemme som sĂžrger for at et parti havner under sperregrensen â noe som i seg selv dokumenterer hvor lite god denne ordningen er. Den personen som leverer stemmen som vipper tallet opp til 4% har altsĂ„ en effekt tilsvarende det som...
Taktisk stemming = Ăžkt lotterieffekt
En nyere versjon av denne artikkelen finnes nÄ her:Taktisk stemming, lotterieffekt, valglovutvalget og pollofpolls
'Styringstillegg' og mindretallsregjering* er en usedvanlig dÄrlig kombinasjon
NB Denne artikkelen er flyttet hit:
Styringstillegg og mindretallsregjering er en usedvanlig dÄrlig kombinasjon
Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.
ArealfaktorDet er snakket mye om, i veldig mange Ă„r, at det er urettferdig at noen distrikter diskrimineres under valget. Bl.a. ble det pĂ„pekt etter 2009-valget at Finnmark med sine 73.000 innbyggere fikk 5 mandater pĂ„ tinget mens Vestfold med sine  220.000 innbyggere fikk kun 7. Oslo-omrĂ„det blir ogsĂ„ diskriminert av dette, rett og slett fordi det bor sĂ„ mange der â pĂ„ et svĂŠrt begrenset geografisk omrĂ„de (cirka 2x2 mil).  Kvadratkilometer har jo en egen stemmerett I Norge, og grensene rundt Oslo fylke er tilfeldigvis slik at det ikke er like mange kvadratkilometer med jorder, skog og fjell som det er rundt velgerne i f.eks....
Hvis intensjonen faktisk hadde vĂŠrt reell og lik stemmerett til alle...
Hvis intensjonen med grunnloven/valgloven virkelig hadde vĂŠrt likhet for loven, ingen diskriminering pĂ„ politisk eller geografisk grunnlag osv., hadde dette vĂŠrt lett Ă„ gjennomfĂžre pĂ„ en mye mer demokratisk mĂ„te enn vi har i dag. NĂ„ vet vi jo at grunnloven i utgangspunktet ikke hadde som ideal Ă„ gi alle like rettigheter, f. eks. tok det jo hundre Ă„r fĂžr kvinner fikk stemmerett, og menn hadde ikke stemmerett hvis de ikke hadde eiendom - med det utfall at mange spleiset pĂ„ en myr for Ă„ fĂ„ stemt - og sĂ„ videre. Menneskeretter stĂ„r fortsatt svakt i den norske valgloven. Vi holder fortsatt pĂ„ med workarounds for skjevhetene. Â
Egeninteresse: de som var for lavere sperregrense fĂžr, men for hĂžyere i dag
"NĂ„r det gjelder sperregrensen, er det vĂ„rt syn at den bĂžr vĂŠre lavest mulig, ogsĂ„ for Ă„ gi plass pĂ„ Stortinget til alle partier som kan samle et visst antall stemmer. Dersom det overhodet skulle knyttes noen vilkĂ„r til dette, kunne det for eksempel vĂŠrt at man fĂžrst oppnĂ„dde et fylkesmandat. Men ut fra en demokratisk tankegang synes ikke vi det er noe fornuftig med sperregrense i det hele tatt. Det betyr at vi i denne omgang fĂžrst vil stemme for det laveste tall for sperregrense, og av de muligheter som foreligger i forslagene, er det tre. Men vi skulle gjerne gĂ„tt enda lenger ned.â
Dette var Carl I. Hagen og FrPs synspunkt...