VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


Vår udemokratiske valgordning


Det er noen få, men viktige sider ved den norske valgordningen som skiller vår ordning fra en løsning hvor alle - uansett hvilket parti de stemmer på eller hvor de bor - har lik stemmerett.


Utregningsmetode

Vi opererer med et såkalt styringstillegg, som gir ekstramandater til de som allerede har mange mandater, og færre mandater ti de som - basert på valgresultatet - allerede har få mandater. I Norge bruker vi den såkalte Sainte-Laguës metode, i en modifisert versjon (med et "delingstall" på 1,4). Denne løsningen favoriserer store partier, så de som stemme på mindre partier har ikke samme grad av stemmerett - elle kanskje ikke reell stemmerett i det hele tatt. Dette kommer i tillegg til sperregrensen, som jo også styrker graden av forskjellsbehandling.  


Sperregrense for utjevningsmandater

Pga. de ulike hindrene for en demokratisk fordeling av mandatene i valgloven, burde man - inntil disse hindringene er borte - gi alle partiene et rimelig antall utjevningsmandater, basert på prinsippet om at alle er like for valgloven. Og disse utjevningsmandatene må ikke 'fungere motsatt', slik at de sørger for at småpartier ikke får distriktsmandater.


Alle bør ha reell og lik grad av stemmerett.  Har man 2.9% av stemmene bør man få 2.9% av mandatene, ellers har jo ikke alle lik stemmerett, slik grunnloven sier vi skal ha. Om stemmen deres ikke gir utslag på valgresultatet, snakker vi heller ikke om reell stemmerett.  Men man må ha minst 4% av stemmene for å nyte godt av ordningen med utjevningsmandater, med det resultatet at hundretusener av velgere kan ende opp uten uttelling for stemmene sine. Argumentene for denne ordningen har vært å holde ekstremist-partier nede, gjøre det lettere å styre landet, og å unngå 'fragmentering' - hvilket refererer til oppdeling av større partier i småpartier. Om man ser på ferske meningsmålinger og de siste valgene, viser det seg i praksis at de partiene som rammes av sperregrensen hverken er ekstremister eller resultat av nye oppdelinger av eksisterende partier. Et av de partiene som gjentatte ganger har blitt stoppet av valgloven er Venstre.


KrF og Venstre ekstremist-partier?

Både KrF og Venstre ville ha mistet mange mandater pga valgordningen i dag dersom ferske meningsmålinger stemmer med virkeligheten. Disse partiene er hverken et resultat av ekstremisme eller fraksjonering. At det eneste etablerte partiet med kristendom som hovedfokus rammes av valgloven i et land som i følge grunnloven er tuftet på humanismens og kristendommens grunnverdier er også et tankekors. Rødt og MdG har også tapt stort på valgordningen, men vi oppnår ikke noe annet med å stoppe småpartiene enn å gjøre Norge mindre demokratisk. Hvis de store partiene vil øke innflytelsen vis a vis småpartiene, bør de arbeide mer, oppdatere sin politikk, presentere den bedre el.l. - ikke opprettholde lovverk som tar den reelle stemmeretten fra mange av småparti-velgerne.


Venstre opplevde en gang å få mellom 3 og 4 % av stemmene ved et valg uten å få et eneste mandat. Ved en meningsmåling som ble publisert i desember 2018 ville KrF mistet 6 mandater pga. valgordningen, mens Ap fille fått 5 ekstra. Det er manipulasjon av valgresultatene på en måte som rammer visse partier, mens det for andre partier gir mange ekstramandater. Dette har ingenting å gjøre med ekstremisme, fragmentering eller at det blir vanskelig å styre landet om V og KrF ville fått de mandatene de rettmessig har fortjent. Det har å gjøre med at store partier har en lang tradisjon med å vedta løsninger som gir ekstramandater til seg selv.


Det å holde et miljøparti eller et venstreorientert parti nede med selve valgloven er ikke så veldig langt unna metoder brukt av autoritære regimer i andre land; land vi ikke vil assosieres med.


Holder vi Rødt nede med metoder vi antar at Rødt står for?

Rødt er relativt nytt parti som ønsker et mer demokratisk samfunn enn vi har i dag, og legger vekt på at de vil ha grunnleggende forandringer i samfunnet - som skal oppnås ved ikkevoldelige metoder. Dette kan neppe kalles ekstremistisk, og ikkevold og demokrati er nok lagt ekstra vekt på ettersom partiets forgjengere flørtet med kinesiske og autoritære/udemokratiske idealer på samme måte som NKP hadde Sovjet som referanse. Mye var mer autoritært i første halvdel av 1900-tallet.

Men det å, i dag, holde et miljøparti eller et venstreorientert parti nede med selve valgloven er ikke så veldig langt unna metoder brukt av autoritære regimer i andre land; land vi ikke vil assosieres med.


Bruker man, i valgloven, metoder man beskylder Rødt for å støtte for å holde Rødt nede? Rødts forgjengere var utbrytere fra SF, som igjen var basert på folk som gikk ut av Ap. Kan de store partiene forvente at sosialistiske partier skal godta å - i større eller mindre grad - holdes utenfor parlamentet vårt fordi noen av deres forgjengere en gang refererte til stater som har/hadde klare brister med demokratiske idealer? Skal de holdes utenfor styrende organer ved å bruke metoder som nettopp er i strid med det kravet til ytringsfrihet og likhet for valgloven vi ønsker å ha? Er ikke dette et maktgrep av nettopp den typen som høyresiden historisk har beskyldt venstrefløyen å stå for - selv de som klart tar avstand fra udemokratiske løsninger gjennomført i sosialismens navn?


Selvsagt bør det demokratiske grunnprinsippet om at alle ikke bare skal ha formell stemmerett, men også lik, reell stemmerett gjelde alle. "Alle er like for loven" (§98 i grunnloven, første ledd) gjelder selvsagt valgloven også.


Det blir rart å tilby noen godteri like etter et valg, og så kritisere dem i fire år for å forsyne seg.  


Miljøproblematikk har kommet for å bli. Hvorfor holder vi MdG nede? MdG er heller ikke et resultat av fragmentering eller ekstremisme, men av en problemstilling som ikke var et tema den gangen vår grunnlov og valgordning ble definert: miljø og klimaendringer. Hva oppnår man ved å la partiet få ett mandat i stedet for 6? Mindre fragmentering? Mindre ekstremisme?


MdG har eksistert i 30 år, og har blitt holdt utenfor Stortinget med valgloven ved flere anledninger. Kanskje det hadde vært bra for norsk miljø med en talsperson på Stortinget i de valgperiodene MdG hadde nok stemmer til å få inn et mandat, men ikke fikk noen. Og nei, MdG kan ikke få mer makt i vippeposisjon enn andre partier/politikere med mindre man prøver å lokke dem i regjering ved å forhandle om regjerings-støtte. Vil man ikke la dem eller andre komme inn i en slik posisjon kan man la være å tilby dem en politisk 'hestehandel'. Småpartier kan selvsagt komme i maktposisjon ved å lokke dem til å støtte en regjering om de får forsyne seg litt av den politiske 'godteposen': å få innfridd noen av sine krav. Men det blir rart å tilby noen godteri like etter et valg, og så kritisere dem i fire år for å forsyne seg.  


Det er blokk-politikk, hestehandel og mangel på samlingsregjeringer som av og til gir småpartier for mye makt, eller rettere: problemet er at partiene blir tilbudt slik ekstra makt, og selvsagt vil de benytte seg av den muligheten. Innfør samlingsregjeringer (såkalte "brede koalisjoner", slik man har i flere andre land) så blir dette problemet borte, eller i hvert fall kraftig redusert.


Partier med en politikk som er svært lik MdGs har blitt store i en god del land. Man oppnår ikke annet – ved å gi MdG ett mandat i stedet for flere – enn å hindre dem i å representere sine velgere. Det er noe man ikke ønsker dersom vi som nasjon vil som nasjon mener at alle skal være like for loven - og det vil vi.


Hvis de store partiene vil øke innflytelsen sin vis a vis småpartiene, bør de arbeide mer, oppdatere sin politikk, presentere den bedre el.l. - ikke opprettholde lovverk som tar den reelle stemmeretten fra mange av småparti-velgerene. Vi bør heve oss over ideen om å diskriminere politiske minoriteter.


Reelle argumenter i dag?

Så - hva er de reelle argumentene for sperregrensen og styringstillegget basert på dagens forhold? Partiene som rammes av dem har, bortsett fra Rødt, alle eksistert i flere tiår, og det mange var skeptiske til med det som vel kan regnes som Rødts forgjengere er jo forhold som Rødt også tar avstand fra. Kan det være at sperregrensen og styrings-tillegget ble introdusert og opprettholdt av frykt for at norsk politikk skulle infiltreres av Sovjet- eller Kina-vennlige holdninger, eller kanskje til om med nazi-partier?


Dagens grunnlov er sterkt forankret i menneskerettigheter, så partier med en ideologi som er rasistisk, voldelig eller inspirert av ulike former for - eller grader av - diktatur vil jo uansett ikke komme inn på Stortinget. De ville være i konflikt med selve Grunnloven.


Arealtillegget, styringstillegget, sperregrensen, utjevningsmandat-ordningen slik den fungerer nå og fylkesinndelingen (slik den fungerer nå) bidrar alle til å gjøre Norge til et mindre demokratisk land. Noen partier føler kanskje at det er en risiko involvert ved å la f. eks. Rødt eller MdG å komme til orde, og bli representert på Stortinget med det antall mandater de bør ha. De bør ha en like høy prosent av mandatene som den prosenten av velgere som stemte på den. Men økt grad av sosial/økonomisk likhet, og større hensyn til klima/miljø kommer ikke alltid gratis. Dette er nok en av grunnene til at partier som er spesielt opptatt av å støtte næringslivets interessert gjerne ser at visse småpartier ikke kommer i maktposisjon.


Løsninger

Det er tragisk at vi over 200 år etter grunnloven ble laget er ikke har fått innført flertalls-styre i dette landet. Det er fullt mulig å kombinere det å la et parti få de mandater de har fortjent med å ha distriktsmandater i det antall vi vil har fra hvert fylke/valgdistrikt.


Skal vi kalle oss et demokrati og hevde at 'alle er like for loven' eller at alle har reell og lik stemmerett må valgloven endres dramatisk. Vi har ikke nådd målet før vi har en valglov som sikrer at den fløyen som får flest stemmer også får flest mandater på Stortinget.


Se også Blogg om valgloven, Sperregrensen, Styringstillegget, Utjevningsmandater og Valglov-ordliste