VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


17 sider med lenker til (og sitater fra) oppslag om

VALGORDNINGEN / VALGLOVEN

ValglovenSperregrensenArealfaktorenUtjevningsmandaterStyringstilleggetTidligere stortingsvalg

NY: Dobbelt-proporsjonal fordeling

Denne siden inneholder ikke  kun oppslag som støtter tanken om lik og reell stemmerett for alle, men alle lenker/sitater inneholder interessante meninger, påstander eller fakta. Listen var egentlig ment til eget bruk, men deles her siden det sikkert er flere av våre lesere som vil lese mer om valgordningen fra kilder med mange ulike oppfatninger.


Klikk på tittelen for å gå til selve artikkelen!

Sist oppdatert: 13/6-2020

#1: VALGORDNINGEN


Evaluation and Optimization of Electoral Systems (bok)

"The method proposed by Sainte-Lague in 1910 [...] was designed with the intention of guaranteeing each elector the same power or portion of representation. [...] Fairness between voters means that all of the P voters must have the same power of influence on the electoral result'.

Kommentar: måten denne metoden brukes på i Norge og Irak er et overgrep på metodens intensjoner. Hele formålet med Sainte-Lagues metode var at alle velgere like store muligheter til å påvirke valgresultatet, men i Norge og Irak har implementert dette på kvalifiserer ikke en gang til å regnes som en parodi på proporsjonal fordeling: vår og Iraks måte å benytte Sainte-Lagues metode på er en trakassering av intensjonen bak metoden. "Delingstallet", som gjør at metoden fungerer diskriminerende og forhindrer proporsjonal representasjon må fjernes, eller – enda bedre: bruk dobbelt-proporsjonal fordeling i stedet for Sainte-Lagues metode.


Anbefales: Den norske valgordningen

"Den dobbelt-proporsjonale fordelingen er en relativt ny mandatfordelingsmetode for forholdstallsvalg som er utviklet av matematikeren Friedrich Pukelsheim og blir brukt ved valg i kantonen Zürich i Sveits. Den er foreslått til bruk ved norske valg. Metoden fungerer slik at man først regner ut hvordan mandatene fordeles på de forskjellige partiene når hele landet regnes som ett valgdistrikt. Etter å ha regnet ut hvor mange mandater hvert parti skal få på landsbasis, fordeler man disse mandatene på de forskjellige fylkene, på en måte som gjør at hvert fylke får det foreskrevne antall mandater. Her kan du se hvordan valgresultatet ville ha blitt om man hadde brukt denne metoden ved de siste valgene i Norge."


Kommentar: nettstedet "valginfo.net" drives såvidt jeg vet av bl.a. Venstre-folk (bruk gjerne vår Kontaktside for å melde fra om dette er feil!). Men Pukelsheim-metoden er nok det nærmeste vi kommer en automatisk metode som sikrer at vi får den fordeling av distriktsmandater vi bestemmer oss for – kombinert med en mandatfordeling som stemmer med valgresultatet på landsbasis, og det bør jo definitivt  appellere til alle politikere og velgere, inklusiv oss på den rødgrønne siden, og ikke bare Venstre-folk.


Både småpartier som lett kan stoppes av det hinderløpet som valgloven dessverre har blitt til og store partier som er avhengig av støtte fra mindre partier har mye å tjene på Pukelsheim-metoden. Det mest interessante med denne metoden - i tillegg til at den både kan sikre at vi får den mandatfordelingen velgerne vil ha og den distriktsfordelingen av mandater vi ønsker – er at den enkelt kan kombineres med å fjerne styringstillegget (delingstallet), fjerne/redusere sperregrensen – og kombineres med å erstatte den omstridte arealfaktoren med å garantere at alle valgdistrikt får minst fire mandater. Den kan også kombineres for eksempel med å sikre et 'minoritetsmandat' til samene, dersom det er flertall for det. Den vil dessuten erstatte vår omstride utjevningsmandat-ordning.


Valgordningen bør endres

Denne siden fra Minervanett handler blant annet om å vurdere en mulighet til å stemme på flere partier.



NDLA:

I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen.

Denne artikkelen bidrar forsåvidt til myten om at man må fordreie valgresultatet for å etablere styringsdyktige flertall - men overskriften stemmer i hvertfall med virkeligheten.

  

Jusleksikon.no:

Positiv vs. negativ parlamentarisme

"Positiv parlamentarisme

Mange land har en form for positiv parlamentarisme. Det innebærer at regjeringen bare dannes etter at statsministeren ("førsteminister", "forbundskansler", "rådspresident"), eller hele kollegiet, har fått parlamentets støtte, eller at en nydannet regjering ber om og får parlamentets tillit i en formell avstemming.

Slik formell støtte fra parlamentsflertallet kan sikre koblingen mellom valgutfallet og regjeringens politiske profil.


Konstruktiv parlamentarisme

Under en forsterket variant av positiv parlamentarisme, kan mistillit bare vedtas hvis flertallet samtidig velger ny regjeringssjef. Slik konstruktiv parlamentarisme ble først utviklet i Tyskland, der den må forstås i lys av landets negative erfaringer med det maktvakuum som kan følge av at regjeringen går av uten at det er politisk grunnlag for en ny. Hensynet til politisk stabilitet har vært viktigere enn til å sikre en regjering med positiv støtte i den tyske Forbundsdagen.


Negativ parlamentarisme

Negativ parlamentarisme innebærer at regjeringen kan dannes uten støtte i noe parlamentsvedtak. I et slikt system er det altså ikke nødvendig at regjeringen har parlamentets tillit; det er tilstrekkelig at den ikke møtes med aktiv mistillit. Koblingen mellom velgerflertall og regjering blir tilsvarende svekket. Men det blir lettere å danne regjering enn i systemer der parlamentsflertallet positivt må støtte den nye regjeringen.

Om og eventuelt i hvilken grad den sterke posisjonen et parlaments-flertall vil få overfor en mindretallsregjering er en fordel eller ulempe, kommer an på øynene som ser."


Kommentar: I Norge praktiserer vi ikke positiv parlamentarisme, men om vi innfører positiv parlamentarisme vil dette føre til en mere demokratisk valglov.


Norge er kjent for sin dårlige valglov langt utenfor sine grenser, og har vært det lenge:

Det underlige norske demokrati (dansk artikkel)

"Har journalister i resten af Norden simpelthen ikke sat sig ind i det norske system?"


Valgordningen kan gi Jens «seieren» igjen (2009)

– Slik meningsmålingene har vært, kan det bli rødgrønt flertall i Stortinget, selv om regjeringspartiene får 100.000 færre stemmer enn de borgerlige. Det kommer av at Arbeiderpartiet forsyner seg grovt av distriktsmandatene, sier han.

Høyre-leder Erna Solberg sier det er et demokratisk problem at mandatfordelingen er så skjev.  – Det er noe ved valgordningen som ikke er helt bra her, for når et parti kommer over en viss størrelse, så får det straks noe gratis, sier hun.


Kommentar: Dette ("når et parti kommer over en viss størrelse, så får det straks noe gratis") har partiene muligheten til å gjøre noe med. Men vil de?



Valgordninga: Er prøvene bestått?

Basert på valgene i 2005 og 2009 vurderes det om det er behov for ytterligere reform. Det legges til grunn at valgordninga bør måles ut fra hvor godt den bidrar til at den nasjonale politiske representasjonen er i samsvar med de politiske preferansene. Fire sider ved valgordninga vurderes som viktige. Det gjelder hvordan mandatene fordeles i fylkene, effekten av tiltak mot representasjon fra små partier, hva som er tilstrekkelig utjamning og effekten av den geografiske fordelinga av mandatene (arealfaktoren). Det viser seg at det som i hovedsak forklarer avviket fra fullt samsvar mellom politisk preferanse og politisk representasjon, er at Sainte-Laguës fordelingsmetode er modifisert for å gjøre representasjon fra små partier vanskeligere i fylkene.

Kommentar: nei, prøvene er langt fra bestått. Vi har fem viktige ingredienser i valgloven hvis hovedfunksjon er at alle partiene ikke skal bli lineær-proporsjonalt representert: sperregrensen, styringstillegget, utjevningsmandat-ordningen, fylkesinndelingen slik den praktiseres nå og arealfaktoren. Det finnes mange - og enkle - metoder som er mye bedre enn den vi har i dag.


fra bt.no:

Vårt skjeve valgsystem

Vi kommer ikke ut av dette før vi begynner å ta det utmerkede demokratiske prinsippet om «en velger, en stemme, en verdi» på skikkelig alvor. Enhver velger bør behandles med den samme respekten og gis lik verdi enten velgeren bor i et lite fylke eller i et stort fylke. Og enten hun eller han stemmer på et lite eller et stort parti. Det betyr i så fall at diskrimineringen av velgere i små fylker må bort. Det betyr også at favoriseringen av det største partiet bør opphøre. Dette kan enkelt gjøres ved at det såkalte styringstillegget (første delingstallet på 1,4) fjernes i mandatberegningsmetoden, parallelt med at arealfaktoren på 1,8 poeng tas bort.


En ny valgordning for et levedyktig demokrati

Et alternativ kan være preferansevalg. Dette er en valgordning der velgeren, i stedet for å avgi stemme til et enkelt parti, velger en prioritert liste. Dersom førstevalget ikke får nok stemmer til å utgjøre et mandat, går velgerens stemme i stedet til neste parti på lista. Med et slikt system kan velgere velge et lite parti som sitt førstevalg, uten å frykte at stemmen ikke får noe å si for sluttresultatet.

Det er viktig at alle velgere blir hørt. For å sikre det, må vi sørge for at alle stemmer teller.


VIKTIG:

Biproportional apportionment (Wiki)


Instant-runoff voting (Wiki)

"Instant-runoff vote (IRV), eller alternativ stemmegivning, innebærer at velgerne kan rangere alle kandidater i den rekkefølgen de ønsker at kandidatene skal velges." Kommentar: Dette kan overføres til partier også. For å sikre all innflytelse på valgresultatet, bør man i det minste ha mulighet til å oppgi et sekundærvalg (av parti) på stemmeseddelen.


Stortingsdebatt om valgordningen (2006)

Det er valgordningen som gjør at Høyre og Frp får sånn kraftig uttelling i mandater slik at de nå nesten har flertall i Stortinget (2006)

Dette underlige fenomen fremtrer ifølge professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen til tross for at hverken Høyre eller Frp har gjort store innhugg i velgermassen til sin fordel. Høyre går ikke frem med mer enn 0,8 prosentpoeng sammenlignet med september og Frp går sågar tilbake med et halvt prosentpoeng.


Debattinnlegg fra Halvard Bakke i Morgenbladet:

Tøys om valgordningen


Valgordningen - født i støy og strid


Valgordningen og flertallsregjeringer (Debattartikkel)


Valgordningen i Norge (Wikipedia)


Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning (Rasch/Rommertvedt)


Proportionella valmetoder


Ranked voting (Wiki)


Fem punkter for en bedre valgordning


Election Threshold (Wikipedia)

There are also countries such as Portugal, South Africa, Finland, the Netherlands and North Macedonia that have proportional representation systems without a legal threshold, although the Netherlands has a rule that the first seat can never be a remainder seat, which means that there is an effective threshold of 100% divided by the total number of seats (with 150 seats to allocate, this threshold is currently 0.67%)


A bi-proportional method applied to the Spanish Congress

A bi-proportional divisor method is applied to allocate the seats of the 2004 Spanish Congress, thus achieving proportionality relative to the population counts in the fifty-two districts, as well as proportionality relative to the vote counts for the political parties. Also, advantages and disadvantages of the method are discussed.


Thus a bi-proportional apportionment method operates such that rows and columns are re-scaled to obtain corrected weights which, when rounded, exhaust the pre-specified district magnitudes and overall party seats. That this approach yields a unique solution (except for ties) is proved in [3]. Not surprisingly, the approach also works when standard rounding is replaced by rounding down (Jefferson/D’Hondt/Hagenbach-Bischoff), or by rounding up (Adams). In the Swiss Canton of Zurich the bi-proportional method with standard rounding was made part of the electoral law, and has been successfully applied in the City of Zurich in 2006, and in the Canton of Zurich in 2007 [6]. The Swiss Cantons of Aargau and Schaffhausen have adopted initiatives to also incorporate the method into their electoral laws. An application of the bi-proportional method to Mexican elections is discussed in [7], [8], [9], to Italian elections in [10], and to elections in the Färöer Islands in [11].


Ny valglov og fortsatt diskriminering av byene

“Ved forslag til ny valglov er det fremmet et utkast som vil opprettholde den urimelige praksis med å la bybefolkningens stemmer telle mindre enn distriktenes ved Stortingsvalg. “


Politiske valg, maktspredning og folkevilje (Bjørn Erik Rasch)


Til slutt – et hissig, satt på spissen, noe unøyaktig og alt annet enn diplomatisk debattinnlegg fra Dagsavisen 2013 – som dessverre fortsatt påpeker viktige svakheter ved valgloven: "En valgordning som aktivt motarbeider nye tanker"

"Veldig enkelt sagt har Norge 5 valgregler som hindrer nye tanker fra universitetsbyene:

A) Deletallstøyset: Her stikker megapartiene av med det aller meste av mandater.

B) Mandattallssvindelen: Her teller fjell og skoger og ferskvann mer enn mennesker (men ikke fjorder).

C) Utjevningsmandatbedraget: Her kaller man det utjevning når det gjør det stikk motsatte.

D) Sperregrenserælet: Sørger for at C) ikke virker utjevnende ved å ta fra de minste.

E) Sistemandatstrikset: Istedet for å ta fra dem som får mest i A), altså førstemandatet, stjeles sistemandatet i fx Oslo til bruk for såkalt «utjevning» i C). Sistemandatet i storbyene er ofte den eneste måten små partier med nye tanker kan sikre seg plass i parlamentet."




#2: SPERREGRENSEN

  (Her er valgordningen.no sin egen side om den norske sperregrensen)  

Fra vg.no:

FrP vil heve sperregrensen. Gjett hvem som tjener mest på det...

Ifølge en mandatberegning som VG har foretatt med ulike sperregrenser, kommer forslagsstiller Frp eksepsjonelt godt ut av en slik ny regel som de selv går inn for:  Sperregrensen for utjevningsmandater er i dag fire prosent. Hvis denne ble økt til seks prosent, ville Høyre fått 54 plasser på Stortinget mot dagens 48. Frp ville vunnet fire mandater og fått 33 plasser på Stortinget, regjeringspartiene ville dermed hatt flertall.

Kommentar: Dagsavisen hadde et lignende oppslag – em leder med ingressen "Av alle dårlige vedtak på Frps landsmøte er vedtaket om å heve sperregrensen til Stortinget ett av de verste og frekkeste."


Willoch vil ha færre partier

Kommentar: Hvis det er sånn at både Høyre og FrP mener at de er spesielt opptatt av individets frihet, hvorfor er ikke da friheten – for alle – til å i lik grad påvirke hvem som skal styre landet inkludert?

Leder: en lavere sperregrense

Danmark har i flere tiår hatt suksess med sin minimumsgrense på 2 prosent. Hvis det nye Stortinget gikk inn for noe tilsvarende, og inkludert obligatoriske stortingsplasser for samiske representanter, ville vi fått et mer fullverdig og representativt parlament i Norge.

Kommentar: Vi burde aldri hatt så høy sperregrense som 2%. Men 2% er bedre enn det vi har nå, og det høyeste vi kan ha uten at valgordningen med stor sannsynlighet fortsetter å føre til at vi ofte ender opp med at rejering og Stortingsflertall går til den fløyen som fikk færrest stemmer.

Sperregrensen bidrar til politisk mangfold

Kommentar: sludder.


morgenbladet.no:

Fjern sperregrensen

"I forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship», ledet av Torgeir Reve, finner forskerne at det er de unge, små bedriftene som skaper flesteparten av de nye jobbene.

Men i én bransje er politikerne skeptiske til gründere: i politikken. Der er partiene selv markedsledere, og anser det som riktig å la seg skjerme fra konkurransen med styringstillegg og sperregrense."


Alle stemmer teller likt

Kommentar: For å sikre en bedre valgordning vil Unge Høyre at alle stemmer skal telle likt og at sperregrensen bør heves. Men om sperregrensen heves vil jo ikke alle stemmer telle likt, de vil telle enda mindre likt en de allerede gjør.


FrP: Sperregrensen må heves til 6% på Stortinget (Debatt i Finansavisen)


Økt sperregrense vil gi mer styringsdyktighet (FrP)


Over sperregrensen. Hvordan verdens valgordninger gjør stemmer til politisk makt (bok)



#3: AREALFAKTOR OG VALGDISTRIKT


Problematisk valgordning (Bjørn Erik Rasch)

"Det kan gis argumenter for at en utkant som Finnmark skal overrepresenteres, skjønt de er svake. Langt vanskeligere å forstå er det at Sogn og Fjordane eller Hedmark skal begunstiges sammenlignet med nabofylker. Arealfaktoren er i seg selv helt vilkårlig, og den gir vilkårlige utslag. Noen partier begunstiges fremfor andre, og det skapes lett skjevheter som utjevningsmandatene er for få til å rette opp."

Kommentar: godt formulert, men flere utjevningsmandater kan også skape nye problemer, ettersom småpartiene i størrelsesorden der Venstre og MdG befinner seg får redusert mulighet til å få distriktsmandater.


I 2005 teller en stemme i Drammen 18 prosent mer enn en stemme i Tønsberg, fordi Drammen ligger i samme fylke som Hardangervidda.


Oslodistriktet diskrimineres:

Krever likhet for valgloven (Aftenposten)

Marit Nybakk, Ap, vil ha en aksjonsgruppe for flere stortingsmandater til Oslo.  

En stemme i Finnmark teller nå 2,4 ganger så mye som en stemme i Oslo.

– Et skikkelig demokratisk problem, hevder Marit Nybakk.  

– Fullstendig urimelig, sier SVs Olav Gunnar Ballo – selv fra Finnmark.


Geokratiet – Valglovens demokratiske underskudd (Interessant digital artikkel av Andreas Føllesdal)

Et kort sitat: "Valglovutvalget påviste også at politisk gjennomslagskraft ikke lenger er geografisk betinget. Mange ressurssvake grupper befinner seg i det sentrale Østlandsområdet – og i Oslo indre øst. Nå har politikerne grunnlovsfestet at disse fylkene skal være underrepresentert på stortinget.

Geokritikere vil hevde at selv om partienes styrkeforhold ikke påvirkes, fører forfordelingen til at partienes oppmerksomhet og prioriteringer forskyves urimelig bort fra bybefolkningene. Reglene for fordeling av stemmevekt påvirker partienes dagsorden og kampsaker, vektingen av saker, de harde prioriteringene mellom gode formål, og forhandlingene både innenfor og mellom partiene.


Geokratikritikerne benekter selvsagt ikke at mennesker i grisgrendte fylker har spesielle utfordringer. Poenget er at også mennesker i tettbygde fylker har særlige utfordringer. Hensikten med geokratiet er altså at den siste gruppens representanter skal argumentere og stemme i oppoverbakke på Stortinget om ressurser og oppmerksomhet."


Arealfaktoren: Nordmenn flest er diskriminert


Sainte-Laguë og lokale "sperregrenser"


Valgordning svikter storbyene

Valgloven er endret, men Oslo  [og andre storbyer] er fortsatt diskriminert, hevder kritikere

Det norske valgsystemet er konstruert for at problemene i storbyene ikke skal prioriteres, mener professor Andreas Føllesdal ved UiO.

Vi foreslo for spøk en gang at Oslo kommune skulle annektere Dronning Maud-land på Sydpolen, sier Oslo-ordfører Fabian Stang. Årsaken er arealfaktoren i den norske valgordningen. Hvis et fylke har mange folketomme øyer, eller høyfjellssletter, gir det ekstrapoeng til mandatfordelingen til Stortinget. Oslo får to nye mandater neste Stortingsvalg på grunn av en justering av valgloven hvor folketallet nå skal spille en større rolle.

Men ikke stor nok, mener professor Andreas Føllesdal. Han har også tidligere frontet knallhard kritikk mot den norske valgordningen:

-Vil du si at dette er en forvrengning av demokratiet?

- Jo, det kan jo settes på spissen på en slik måte. Jeg har kalt Norge et "geokrati". Det gir ikke mening at kvadratkilometerne skal veie så mye på den politiske kjøttvekten. Redselen for at de folketette områdene skal ha gunst, holder ikke mål. I dag er det ikke grunnlag for å si at de folkerike områdene får en urimelig stor andel av fellesgodene, eller at utkantene strever med å nå igjennom, sier professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo.

Han mener byfylker sliter med store sosiale utfordringer som man ikke har i de andre fylkene. De tas ikke tak i.

- Det bør ikke overraske at disse storbyproblemene er underprioritert. Det er poenget med valgloven, mener han.

Aardal uenig

Valgforsker og professor Bernt Aardal, som satt i valglovkommisjonen, er uenig i at skjevdelingen er alvorlig. Mye ble bedre i den nye valgloven. Automatiske justeringer hvert 8. år, blant annet:

- Det skjedde markante endringer i favør av folkerike fylker, sier han. I gårsdagens Aftenposten sa han likevel at arealfaktoren trolig blir svekket eller faller helt bort til sist…

Fra Valgordning svikter storbyene


Ny valgordning (Minervanett)

Arealfaktoren bør fjernes og det må settes en stopper for at man kan komme på Stortinget med svært få velgere bak seg.  [...] ...idealet om ”en mann, en stemme” burde i så stor grad som mulig etterstrebes. I Norge er variasjonen mellom antall stemmer bak hver Stortingsrepresentant for stor, og ved tildeling av de 19 utjevningsmandatene rår tilfeldighetene.

Kommentar: dette er fra konservative minervanett.no, men her er det viktig for den rødgrønne siden å ikke la seg skremme av kilden. Arealfaktoren kan f.eks. erstattes med en minstegaranti om fire mandater til alle fylker, og dette  kan kombineres med en helt lineær fordeling av mandater (i henhold til valgprosenten oppnådd ved siste valg). En slik ordning er svært nyttig - for alle partier!


Fem punkter for en bedre valgordning

"Friedrich Pukelsheims metode går i korte trekk ut på (steg i rekkefølge)

1. ved hjelp av Sainte-Laguës metode (dele stemmetallene på oddetall og gi mandatet til partiet med høyest rest) regne ut antall mandater for hvert parti i hele Norge,

2. ved hjelp av et delingstall regne ut hvor mange mandater hvert parti skal ha i hvert enkelt fylke (summen rundes av, sånn at 0,5 ganger delingstallet gir 1 mandat, 1,5 ganger delingstallet gir 2 mandater osv.),

3. sammenligne summen av hvor mange mandater hvert parti skal ha nasjonalt og hvor mange de har fått lokalt, og

4. ved hjelp av et nytt delingstall justere fordelingen sånn at partier med for mange mandater blir redusert og partier med for få mandater får tillegg."


Kommentar: Det finnes nok enda bedre løsninger enn Pukelsheims metode, men det minste vi kan kreve av valglovutvalget er at de foreslår en ordning som er minst like demokratisk som Pukelsheim-metoden.


Flere representanter fra Oslo-området vil ikke styrke demokratiet

Kommentar: Vi har allede forpliktet oss til at alle skal ha reell og lik stemmerett, og det å diskriminere et distrikt slik Oslo i dag diskrimineres er ikke forenelig med tanket om at alle skal ha like rettigheter. Så jo, det å slutte å diskriminere folk i storbyer vil ikke bare styrke demokratiet, det vil også føre til at færre velgere blir diskriminert, og kan faktisk godt kombineres med ekstramandater til visse distrikter (!).


Agderposten (2017):

På tide med stor endring i valgloven

Vi mener tiden nå er overmoden for å fjerne arealfaktoren. I sin tid var avstanden til maktens base i Oslo, et gangbart argument for å gi distriktene overrepresentasjon. Kommunikasjons- og samfunnsendringer taler mot å beholde ordningen. «Hver mann sin stemme» var mantraet da demokratibevegelsen vokste frem i Europa på 1900-tallet. Litt mer moderne sagt: «Hver person sin stemme», mener vi bør være prinsippet i et moderne demokrati. At andre land har mye større urimeligheter i sine valgordninger, - som Storbritannia og USA som fortsatt praktiserer «valgmennene» Norge kvittet seg med ved unionsoppløsningen i 1905 – er ikke noe godt argument.

Også på andre områder tyder mye på at det kan være rom for forbedringer i dagens valgordning. Ved skiftende valg har vi sett vektskåla lande på rødt eller blått – selv om flertallet av stemmer var av motsatt farge.


Vidiblogg: misvisende om arealfaktor


Bernt Aardal: Fylkesfordeling av stortingsmandater med varierende arealfaktor


Bernt Aardal: Byfolk taper på valgordningen.


Matematikk og rettferdighet (Solveig-Elin Ruud) (2019)


Her er senterpartisten som ikke vil flytte stortingsmakt til distriktene


#4: UTJEVNINGSMANDATER


Innspill til valglovutvalget I

"En tredje svakhet med dagens valgsystem er metoden for å fordele utjevnings-mandater. Her regner man først ut hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha, og etter dette fordeles ett mandat om gangen. Når de første utjevningsmandatene fordeles, er det mange valgdistrikter å velge mellom, og metoden fordeler utjevningsmandatet uten at det strider mot det lokale resultatet i distriktet. Men når de siste mandatene fordeles, gjenstår det bare noen få aktuelle valgdistrikter, og man risikerer at et parti blir tildelt et utjevningsmandat i et fylke hvor det har relativt lav oppslutning.

Som et eksempel ble de fire siste utjevningsmandatene i 2005 tildelt Venstre i valgdistrikter der partiet hadde lavere oppslutning enn andre partier som verken ble tildelt et distriktsmandat eller et utjevningsmandat. (Se tabell.) Det siste utjevningsmandatet ble tildelt Venstre i Finnmark, der partiet kun hadde 2,2 % oppslutning. Et slikt utfall er uheldig både for det aktuelle partiet og det aktuelle fylket, og valgsystemet burde søke å unngå slike ekstreme utfall."


Innspill til valglovutvalget II

Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til å oppgi alternative partivalg

2: Alle stemmeberettigede får anledning til å oppgi både sin primær-preferanse og sin sekundærpreferanse i valget. Mer konkret legges det til et enkelt avkrysningsspørsmål nederst på stemmeseddelen, som det er frivillig å svare på: «Dersom partiet du stemmer på skulle havne under sperregrensen, hvilket parti vil du eventuelt gi din stemme til i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene?». Dersom partiet som representerer en velgers primær-preferanse kommer under sperregrensen, vil velgerens sekundær-preferanse gjelde ved utdeling av utjevningsmandater."


Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen (2009)


På tide å endre valgsystemet

"Dette var grunnen til at utjevningsmandat ble innført, men det er ikke nok til å rette alle skjevhetene. 61 stortingsrepresentanter fikk AP i 2005, noe som var 4 flere representanter enn de ville fått om representantene ble fordelt til stortingspartiene som om det var ett distrikt og ikke 19."


Kommentar: vi må aldri se på hele landet som et valgdistrikt, det vil føre til enda mer makt-sentralisering enn det vi har i dag. Men vi bør utjevne på en måte som gjør at alle partiene blir representert helt i henhold til valgresultatet, kombinert med at f.eks. Finnmark sikres minst fire mandater, og kanskje også at vi kanskje garanterer vår 'ur-minoritet', samene, et mandat ved alle Stortingsvalg. Men hvor mange mandater som skal gå til hvert parti på landsbasis i et nasjonalt valg må stemme med det nasjonale valgresultatet.


Utjevningsmandat-ordningen er diskriminerende:

Ny valgordning mer urettferdig (2004)


"De nye reglene for utjevningsmandatene gjør at de små partienes mandater vil bli fordelt på de små fylkene. Dermed kan man få representanter fra fylkene som ligger langt ned på listen over de som har fått flest stemmer i sitt fylke, sier Aarebrot.

- La oss si at Sogn og Fjordane fylke får ett av de siste utjevningsmandatene. Samtidig har RV klart å komme seg over sperregrensen og skal ha en representant inn. Dermed kan en RV-politiker som nesten ikke har fått stemmer i Sogn og Fjordane bli valgt inn for å representere fylket, forklarer Aarebrot."


Kommentar: I tillegg vil et lite parti risikere å miste distriktsmandater pga. utjevningsmandat-ordningen, ettersom noen av fylkesmandatene nå er reservert til å fungere som utjevningsmandater for andre fylker. Ordningen er laget slik at småpartier lett kan miste mandater som blir erstattet av mandater fra partier som allerede har for mange på landsbasis. Småpartiene lider under utjevningsmandat-ordningen på flere måter: de vil kunne komme til å representeres av mandater fra fylker der de har liten støtte, de kan miste mandater, de vil komme dårligere ut av 'utjevningen' ved at sperregrensen som jo er en del av utjevningsordningen, og det samme gjelder styringstillegget. Utjevningsmandat-ordningen er en kombinasjon av diskrimineringende ordninger pakket inn i noe som i utgangspunktet låter som en kun utjevnende ordning. Om utjevningsmandat-ordningen i 2004 var mer eller mindre diskriminerende enn den forrige er forsåvidt ikke så interessant i dag (2019), men den er fortsatt slik at vi er langt fra at alle skal ha lik og reell stemmerett.


Er der virkelig ingen argumenter for at ændre det kommunale valgsystem? (Om Pukelsheim m.m.)


De ubegripelige utjevningsmandatene


Utjevningsmandater, styringstillegg og sperregrense


Klokka 18.30 tirsdag hadde Venstres Vera Lysklett 821 finnmarksstemmer i ryggen. Nok til å bli innvalgt på Stortinget, ved hjelp av et uhyre omstridt utjevningsmandat.

"Dette er et abnormt utslag av valgordningen. Hvis resultatet blir stående, så må det resultere i en nasjonal debatt om valgordninga. Systemet med utjamningsmandater må vurderes på nytt"


Utjevningsmandatene (Svein Tore Martinsen)

"Ser vi blokkmessig på fordelingen av utjevningsmandater, så tilfaller de oftere borgerlige enn rødgrønne partier. I 2005 ble det 15-4 borgerlig. I 2009 ble det 12-7 borgerlig. Og i 2013 11-8 borgerlig. Dette henger sammen med at de rødgrønne, med unntak av SV, som regel vinner flere distriktsmandater enn de skulle hatt ut i fra stemmetallet. Ap, i kraft av å være størst, nyter godt av "sperredivisoren" (første delingstall i deletallsrekken når fordelingen av distriktsmandatene avgjøres) på 1,4, mens Sp, som står sterkt i utkant og svakt i folkerike kretser, nyter godt av arealfaktoren på 1,8.


Er stillingen mht. de 150 distriktsmandatene 80-70 i rødgrønn favør, slik min vurdering av de 19 valgkretsene akkurat nå er, så betyr det at de borgerlige må hente 15 utjevningsmandater for å få flertall."

Kommentar: Angående det at Ap tjener på Styringstillegget på 1.4 mens Sp tjener på arealfaktoren på 1.8: om Ap fortsetter å holde seg rundt 20-25%, og Sp havnerrundt 20% slik de har gjort på en del målinger i det siste (november 2019), kan Sp komme til å ende opp med tre ganger så mange ekstramandater som Ap, jfr. vårt oppslag om 'totaljustering'. Utjevningsmandat-ordningen,  som stort sett ingen har kontroll over hvordan vil slå ut i kombinasjon med de andre sperrene i valgloven, kan føre til at Sp vil komme mye bedre ut av lagloven enn noe annet parti.


Her er – i påvente av mer stoff på vår egen spesialside om utjevningsmandater – noen kommentarer til utjevningsmandat-ordningen fra våre egne sider:


#utjevningsmandat #1

"Men man må ha minst 4% av stemmene for å nyte godt av ordningen med utjevningsmandater, med det resultatet at hundretusener av velgere kan ende opp med null uttelling for stemmene sine. Argumentene for denne ordningen har vært å holde ekstremist-partier nede, gjøre det lettere å styre landet, og å unngå 'fragmentering' - hvilket refererer til oppdeling av større partier i småpartier. Om man ser på ferske meningsmålinger og de siste valgene, viser det seg i praksis at de partiene som rammes av sperregrensen hverken er ekstremister eller resultat av nye oppdelinger av eksisterende partier." (Fra Vår udemokratiske valgordning).


#utjevningsmandat #2

"Styringstillegget benyttes kun når fordelingen av utjevningsmandatene skal beregnes. I følge valgdirektoratet er hensikten med utjevningsmandatene å utligne eventuelle skjevheter i representasjonen etter at distriktsmandatene er fordelt, men på grunn av styringstillegget (deletallet på 1.4) legger altså  utjevningsmandat-ordningen i Norge inn en diskriminering av politiske partier i denne prosessen. Ordningen som skal utligne skjevheter introduserer med andre ord skjevheter. I tillegg er fungerer utjevningsmandat-ordningen slik at en del partier som kunne fått distriktsmandater lokalt (det er ikke sperregrense på distriktsmandater), mister denne muligheten i og med at en del av distriktsmandatene har blitt erstattet av utjevningsmandater. På toppen av det hele ender man ofte med at utjevningsmandatene hentes fra valgdistrikt der partiet de representerer har svært liten støtte" (Fra Viktigheten av å fjerne det såkalte styringstillegget helt).  


#utjevningsmandat #3

"I Norge bruker vi den i forbindelse med utjevningsmandat-ordningen, slik at fordelingen av disse ekstra-mandatene lettere går til de største partiene. Dette bør sees i sammenheng med at både sperregrensen og fylkesinndelingen, slik vi forholder oss til den, følger samme prinsipp: de største partiene kommer best ut.  Man kan godt gi det antall mandater man bestemmer seg for til et hvilket som helst fylke/fylker, med så utjevnes sluttresultatet ved å sørge for at det landsomfattende fordelingen av mandater stemmer, partimessig, med hvor mange stemmer hvert parti fikk under valget. Dette kalles dobbelt-proporsjonal fordeling."

Begge fra  "Hvorfor oppsto egentlig "Saint-Lagues metode?"


#utjevningsmandat #4

"I Norge bruker vi den i forbindelse med utjevningsmandat-ordningen, slik at fordelingen av disse ekstra-mandatene lettere går til de største partiene. Dette bør sees i sammenheng med at både sperregrensen og fylkesinndelingen, slik vi forholder oss til den, følger samme prinsipp: de største partiene kommer best ut.  Man kunne godt ha gitt det antall mandater man bestemmer seg for til et hvilket som helst fylke/fylker, og deretter utjevne sluttresultatet ved å sørge for at den landsomfattende fordelingen av mandater stemmer, partimessig, med hvor mange stemmer hvert parti fikk under valget. Dette kalles dobbelt-proporsjonal fordeling."

Fra 'Styringstillegg' og mindretallsregjering* er en usedvanlig dårlig kombinasjon


#utjevningsmandat #5

"Det at alle fylker, uansett folketall, får ett utjevningsmandat har også en diskriminerende funksjon. De folkerike fylkene taper på på dette, siden dette øker andelen stemmer fra distrikter der det ikke er så mange velgere. Dette kommer i tillegg til at de største fylkene allerede har gitt fra seg mandater på grunn av det såkalte arealtillegget. Og når store fylker gir fra seg 7 mandater og andre fylker får 7 ekstra, blir resultatet ikke 7, men 14 ekstrastemmer til ‘vinnerne’ av denne ordningen. Oslo og Akershus har gitt fra seg to mandater hver, og Rogaland, Hordaland og lille Vestfold har gitt fra seg ett hver.

Utjevningsmandater beregnes med et innbakt styringstillegg som favoriserer de store partiene. Både sperregrensen, fylkesgrensene og styringstilleget holder politiske minoriteter nede. Siden 19 av mandatene - altså utjevningsmandatene på Stortinget (alle fylker får ett hver) jo er fritatt fra en proporsjonal fordeling (pga 1.4-faktoren) – vil dette nødvendigvis forårsake enda mer fordreining av valgresultatet; en mindre proporsjonal fordeling av mandatene.

Dersom det siste tilgjengelige mandatet i et fylke ellers kunne ha vært brukt til å representere distriktet, ville distriktet blitt bedre representert enn med dagens løsning, som i en god del tilfeller sørger for at den gjengen fylkene sender fra seg til Stortinget også består av mandater som nesten ikke har fått stemmer ved valget i det hele tatt. Et par partier har fått kun ett eneste mandat hver på landsbasis, selv med henholdsvis cirka 95000 og 71000 stemmer, mens vi pga dagens utjevningsmandat-ordning flere ganger har sett politikere komme inn på Stortinget med rundt 1000 stemmer eller mindre. Og det er klart vi må ha inn poltikere fra fylker med få folk bak seg, men vi må løse dette på best mulig måte. Mange mener at valgloven ofte har gått for en av de dårligste måtene å løse problemer på, både mht. sperregrense, utjevningsmandater og fylkesfordeling."


#utjevningsmandat #6

"Arealtillegget - altså det at man på sett og vis gir mange ekstrastemmer til fylker hvor det er mye fjell, skog, skog og øyer (!) er et direkte hinder for at velgere flest skal bli proporsjonalt representert på Stortinget. ‘Giverfylkene’ (de som gir fra seg 7 mandater) får nemlig også et mandat: et utjevningsmandat, som alle andre fylker. Alt det virker til en viss grad som det bare er dårlig planlagt, men utfallet av alle skjevhetene i valgordningen er stort sett den samme: den motarbeider småpartier og favoriserer store.


Hva er så resultatet av at disse fylkene gir fra seg minst ett mandat, og deretter også får et mandat? Svar: Redusert grad av demokrati. Tynt befolkede områder kan som nevnt få inn utjevningsmandater som skal representere dem, men som ikke har særlig mye støtte i lokalmiljøet. Både giverfylkene og mottakerfylkene rammes her (sammenlignet med om alle 169 mandater var distriktsmandater). Så - ikke bare mister fylker representanter de ideelt sende kunne få inn på Stortinget fordi et av dem er reservert utjevningsmandat-ordningen, men de får også inn et mandat som ikke stemmer med det lokale valgresultatet. Ikke misforstå: de kommer ikke inn et mandat fra et annet distrikt. Men de må sende et mandat til Stortinget som er basert på hva folk i andre distrikter ønsker. Oslo mistet f eks et Ap-mandat sist, det fikk Høyre siden de hadde krav å utjevningsmandat."  Fra De fire sperregrensene


#utjevningsmandat #7

I stedet for å prøve å 'reparere' svakhetene i valgloven, bør vi redusere behovet for utjevning så langt det er mulig ved å fjerne så mange som mulig av de elemenetene i valgloven som forårsaker skjev mandatfordeling: det at noen stemmer ikke gjør utslag på valgresultatet i det hele tatt, mens andre stemmer har veldig ulik grad av påvirkningskraft, avhengig av hvor man bor og hvilket parti man stemmer på.

  

Etter et lokalvalg i Sveits for en tid tilbake var det en velger som gikk til saksmål – fordi den daværende valgloven var et brudd på på hans lovfestede rett til lik stemmerett. Hans stemme hadde selvsagt blitt telt opp sammen med  de andre stemmene, men hadde den overhodet ingen effekt på valgresultatet - akkurat som mange opplever ved norske Stortingsvalg.


Han vant saken (se opp, norske domstoler!). I desember 2002 slo retten fast at myndighetene var pålagt å finne en løsning på problemet med at ikke alle innleverte stemmer er med på å påvirke valgresultatet.


Har man lovfestet at loven er lik for alle – og at man ikke skal ha diskriminering – må man jo ha en valglov som sørger for at alle stemmer har effekt på valgresultatet; like stor effekt til og med. Etter saksmålet i Sveits utarbeidet den matematikk-professoren Friedrich Pukelsheim  en løsning som sørget for at både partiene og distriktene blir proporsjonalt representert. Distriktene kan bli proporsjonalt representert enten med folketallet i hvert distrikt, eller med et vedtak om hvor mange representanter dette fylket skal ha, og partiene må bli fordelt i samsvar med andel stemmer de fikk ved valget.


Det viktige er at at man tar hensyn til to parametre på en gang - og sørger for at begge blir like mye tatt hensyn til, derav begrepet 'dobbelt-proporsjonal' fordeling. En løsning som fører til at  partiene blir representert i samsvar med valgresultatet eliminerer behovet for utjevningsmandater.

Fra Slik ble sveitsiske myndigheter dømt til å endre en valgordning fordi en velger gikk til saksmål. Hans stemme gjorde nemlig ikke utslag på valgresultatet


#utjevningsmandat #8

Vår nåværende måte å utjevne på ødelegger mulighetene for proporsjonal representasjon på flere måter, fordi både sperregrensen og styringstillegget er en del av utjevningsmandat-beregningen. Men da kan vi vel bare fjerne disse to, og så er ordningen god? Nei, fordi det å reservere en representant fra hvert fylke til ikke å representere dette fylket fører til at at hvert av fylkene får en distrikts-representant for lite. 

Her er det viktig å huske at grensene mellom fylkene/valgdistriktene også fungerer som selvstendige ‘sperregrenser’. Får et fylke 6 mandater, sier det seg selv at en del partier ikke vil blir representert fra dette fylket i det hele tatt. Dette rammer små og middels store partier over hele landet. Og får man 5 mandater i stedet for 6 (på grunn av utjevningsmandat-ordningen), blir det enda vanskeligere for mange av partiene fra det fylket å bli representert.

Utjevningsmandat-ordningen fungerer nemlig ikke slik at den hjelper de minste partiene å komme inn; partier som ikke har fått nok stemmer pr. fylke til å sikres et distrikts-mandat, men som har ganske mange stemmer på landsbasis. Den fungerer ofte omvendt. 


Det er er ikke like greit at et parti blir valgt inn som utjevningsmandat som at det blir valgt inn som distrikts-mandat, av flere grunner. Noen av dem er nevnt øverst på vår utjevningsmandat-side.

Distriktsmandatene kan komme inn på Stortinget uten å hindres av sperregrensen eller styringstillegget, og er derfor viktige for partier som risikerer å bli sterkt under-representert på grunn av ulike hindre og sperrer i valgloven. Mange blir overrasket morgenen etter valgnatten, for da begynner konturene av mr. Hyde å bli mer tydelige. Mange velgere oppdager at det ikke ble så mange mandater til deres favorittparti allikevel, fordi en finurlig kombinasjon av valglover f.eks. ga det mandatet som egentlig burde gått til et etablert småparti gikk til et av de store partiene i stedet – eller fordi det mandatet som burde gått til et stort og populært parti i dette distriktet i stedet gikk til et lite parti som er populært 1800 km unna.

Fra Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen


#utjevningsmandat #9

Det at vi får et skjevt/feil utfall av valgresultatet skjer fordi valgloven aktivt, og på mange måter innfører uforutsigbart. Uforutsigbarhet fører til ustabilitet.  Det hander selvsagt ikke bare om at småpartiene diskrimineres: det at de etablerte småpartiene diskrimineres fører til at velgere for de store partiene lider under en dårlig valgordning også . Siden begge fløyer er avhengig av småpartier for å få regjeringsmakt, vil flertallet av velgerne; de som stemmer på de store partiene også rammes av dette. Ap og Sp vil kunne komme til å lide under at de tre småpartiene på den rødgrønne siden komme runder sperregrensen, og H/KrF vil kunne ‘straffes’ dersom Ap ender opp med regjeringen fordi KrF/V kom under f.eks. sperregrensen, eller fordi et av de borgerlige partiene tapte på arealfaktoren, styringstillegget (som også går til taperfløyen, fordi det ikke er et styringstillegg), eller fordi fylkesgrensene går der det går. Eller, rettere: fordi vi ikke har dobbelt-proporsjonal fordeling.


To stemmer kan utgjøre så stor forskjell, men det er mer sannsynlig at det f.eks. er 7000 velgere som utgjør som sørger for at feil fløy vinner. Men 7000 velgere ville representert mindre en en kvart prosent av velgerne ved siste Stortingsvalg, et tall som ville vært altfor lavt til å få inn et enkeltmandat  selv om vi hadde avskaffet alle paradoksene i valgloven. Hva så om vi dobler til 14000? Fortsatt ikke nok til å få inn et mandat, selv med en god valgordning. 17000 da? Jo, det kan være nok til å få inn ett mandat til, på bekostning av et annet. Men det det bør ikke være nok til at feil fløy vinner og får mange mandater ekstra.


Når 0.6% av velgerne kan sørge for at den tapende fløy vinner – og i tillegg får mange mandater ekstra, fungerer ikke utjevningsmandat-ordningen.


Fra Utjevningsmandater - satt på spissen


#utjevningsmandat #10

• Hvorfor skal tynt befolkede distrikter være nødt til å representeres av partier som har gjort det bra i byer langt vekk fra der de bor, men ikke lokalt?

• Hvorfor skal landbruks-distriktene risikere å bli representert av partier som har et helt annet syn på støtteordninger til landbruk, matproduksjon, dyrehold, rovdyr og jakt enn flertallet har lokalt?

•  Bør vi ha en overordnet hovedregel om at så mange partier som mulig hentes fra de distriktene der de har fått størst prosentvis oppslutning?

• Bør vi gjøre det vi kan for at de mest utsatte distriktene alltid representeres av de partiene som gjør det best lokalt?

• Hvorfor skal alle fylker (dette rammer de minste/mest tynt befolkede fylkene mest) bli pålagt å miste et distriktsmandat (sammenlignet med om sistemandatet i de fylkene ville vært distriktsmandater i stedet for utjevningsmandater) hvis utjevning kan skje på en bedre måte?

• Er det bedre fjerne behovet for å utjevne så langt som mulig enn en løsning som bringer med seg så mange uønskede bivirkninger?

Det  finnes mye bedre løsninger enn vår nåværende utjevningsmandat-ordning.  Den fører nemlig til en rekke ugunstige scenarioer - ikke minst for velgere i tynt befolkede områder, i tillegg til at med den nåværende ordningen blir også de tettest befolkede områdene under-representert. Småfylker risikerer å måtte la seg representere av noen som riktignok er fra deres eget distrikt, men som i verste fall bare har fått noen hundre stemmer lokalt.

Fra Velkommen til vår nye side om utjevningsmandater



#5: STYRINGSTILLEGGET


Hvem nyter godt av styringstillegget nå?


Delingstall: Sainte-Laguë og lokale "sperregrenser"


Fra Dagsavisen:

"Når regjeringen som regler tilfaller mindretallet, blir jo det største styringstillegget gitt til de som egentlig ikke skulle styre landet. I tillegg gis jo styringstillegget til partier i begge fløyene - bare de er store nok.  Vil vi virkelig at det skal bli lettere for de som ‘tapte valget, men vant regjeringen’ å kunne få igjennom vedtak som er i strid med hva flesteparten av velgerene mener? Så de som i praksis vinner på skjevhetene i valgloven er de som ikke skulle hatt Stortingsflertall og statsminister, men som får det pga. sperregrensen (og andre hindre som er bakt inn i valgloven).

Styringstillegget er egentlig ikke et styringstillegg, det er et makt-tillegg til de som allerede har mye makt; dvs. enda en måte å holde småpartiene nede på - og enda en grunn til at vi ikke har likhet for valgloven i dette landet."

(Fra Dagsavisen: Rødt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel får regjerings-støttepartiet åtte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare får én hver)


Fra Slik skaper valgordningen ustabilitet

"Siden det såkalte styringstillegget i praksis ofte fører til at den fløyen som tapte valget får ekstra mange mandater på Stortinget, er det mye å rydde opp i. Styringstillegg, arealtillegg, utjevningsmandater, sperregrenser og mest av alt: mangel på ‘dobbelt-proporsjonal fordeling’, dvs en måte å fordele mandater på som både sikrer at alle fylkene er godt representert OG at alle partiene får et mandat-antall som samsvarer med antall stemmer de fikk ved valget."


Fra Pollofpolls.no - agenda?

"Men om man vil være helt sikkert på at flertallet på Stortinget samsvarer med hva flertallet av velgerne vil ha, er det bare en løsning: avskaffe sperregrensen, styringstillegget og arealtillegget, og sørge for at den endelige fordelingen mellom partiene samsvarer så langt det er mulig med fordelingen av stemmer avgitt ved valget.  

Gjør man ikke dette, er det en stor og reell risiko at Norge fortsatt vil være verdensberømt for sitt misforhold mellom hva velgerne stemmer på og hvilken regjering vi får."


"Styringstillegget bør, slik flere partier ønsker det, settes til 1%, altså avskaffes. Når politikere i andre land klarer å styre sine land i en god retning uten styringstillegg kan norske politkere klare det også."


Fra KrF: Influensavirus i vippeposisjon?

Hovedargumentet for sperregrense og styringstillegg er jo at det skal bli lettere å styre landet. I Norges tilfelle betyr det veldig ofte at det skal bli lettere å styre landet for den fløyen som fikk færrest stemmer, som jo gjør det mye vanskeligere for den  fløyen som faktisk fikk flest stemmer å kumme i den maktposisjonen de fortjener - og som de må ha for å representere sine velgere.


Fra: Norsk valglov - galskapens historie?

"På toppen av det hele har vi et såkalt styringstillegg, som skal gjøre det lettere for regjeringen å styre landet. Et sånt styringstillegg er helt unødvendig, og en medvirkende årsak til at ‘feil’ regjering kommer til makten."



   Her er vår egen styringstillegg-side

#6 UTLANDET

Presidentkandidat Elizabeth Warren vil fjerne hele ordningen med valgmannskollegiet


Amerikansk domstol: – Valglover er bevisst diskriminerende


Finland: electorial system


Jeremy Corbyn could now be prime minister if UK's electoral system wasn't 'broken', claims study

Under FPTP, however, the majority of votes have little impact.

The ERS said 22 million votes - around two-thirds of the total - were “wasted” because they were cast for candidates who did not win or for the winning candidate above the threshold they needed to secure the seat.  In five constituencies, (Manchester Gorton, Liverpool Walton, Knowsley, Liverpool Riverside, Liverpool West Derby) more than 90 per cent of votes cast had no impact on the overall election result.  The research found that, in an attempt to ensure their vote mattered, 6.5 million people voted tactically in the 2017 election because the party they most supported was unlikely to win in their constituency.


FPTP means a very small number of voters in marginal constituencies ultimately determine the entire election result.

(FPTP = "first-past-the-post")  


Samlingsregjeringer i ulike land (Wiki, listen er langt fra komplett)


The Adoption of Positive and Negative Parliamentarism: Systemic or Idiosyncratic Differences?


Spærregrænse (i Danmark)



#7 DOBBELT-PROPORSJONAL FORDELING

Dobbeltproporsjonal fordeling (biproportional apportionment) er en metode som kan benyttes til å beregne mandatfordeling - slik at vi både får det antall representanter fra hvert valgdistrikt som vi ønsker å ha – og for at prosentandelen hvert parti får stemmer med prosentandelen av stemmer de fikk under siste valg, selvsagt avrundet til nærmeste hele mandat. Dobbeltproporsjonal fordeling kan benyttes enten man avvikler sperregrensen/styringstillegget/arealfaktoren eller ei.


"Dobbelt-proporsjonal fordeling": en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp


Utspill om å benytte dobbelt-proporsjonal fordeling i EU-valget


There’s a fairer way to allot seats in the European Parliament


Innspill til valglovutvalget fra Vidar Wahlberg, Taral Guldahl Seierstad og Kristofer Munsterhjelm om fordeling av mandater med dobbeltproporsjonal fordeling


Proportionell fördelning av mandat och förhandsanmälan av partier i val


Biproportional apportionment (Wiki)


Network models and biproportional rounding for fair seat allocations in the UK elections


Biproportional Apportionment Methods: Lessons Learned from Two Real-Life Benchmark Studies


Divisor-Based Biproportional Apportionment in Electoral Systems: A Real-Life Benchmark Study

Majority Judgment: Measuring, Ranking, and Electing (bok)


An Axiomatic Approach to Proportionality between Matrices (Michel Balinski, Gabrielle Demange) (bok)


Proportional Representation Apportionment Methods and Their Applications (bok)