VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


Verstinglandet Norge

SIST OPPDATERT: 9.  JUNI 2020

Nordiske land, og særlig Norge, har vakt internasjonal oppsikt på grunn av sin manglende balanse mellom hvilke partier velgerne vil ha inn på Stortinget og hvem som faktisk ender med makten. 

"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge” skrev professor/statsviter Bjørn Erik Rasch for noen år siden. Så selv om vi ikke kommer verst ut på verdensbasis, kan vi på mange måter regnes som ‘verst i klassen’. Det er 700-800 millioner som lever i land med lavere sperregrense enn oss (eller ingen sperregrense i det hele tatt, som  bl.a. Brasil), det er mange som ikke har styringstillegg, og som omtalt flere steder på våre sider er det også fullt mulig å gi ekstramandater til visse valgdistrikt, dersom det er ønskelig - og allievel beholde en rettferdig fordeling av mandater til hvert parti på landsbasis

Her er et utdrag fra en artikkel som allerede for over 25 år siden tok opp dette med vår nesten kroniske mangel på flertalls-styre:

"In countries with negative parliamentarism, however, such as Denmark, Finland, Iceland and Norway, there is no vote in the parliament before a new government assumes power. Instead, the ultimate power of the parliament rests with its ability to unseat an incumbent government. As mentioned above, in Sweden there is a vote in the Riksdag when a new government assumes power. Yet because a new government does not have to win this vote, Sweden too should be classified as a country with negative parliamentarism.

In Table 1 the record of government formation in the five Nordic countries is compared with that of ten other parliamentary democracies in the 1945-87 period.5 The Nordic countries are characterized by (1) a high frequency of minority governments, (2) a more than occasional formation of very small minority governments and (3) a short government formation process. 

In this sample of 15 parliamentary democracies, one-third of all governments only a minority of the votes in the parliament. More than half of all minority governments observed (61 of 116, or roughly 53 percent) were formed in the Nordic countries, whereas other countries with negative parliamentarism had a smaller proportion of minority governments. In the United Kingdom, the low frequency of minority governments is easily explained.  […]

As regards the Nordic countries, the proportion of minority governments is smaller in Finland and Iceland than in Denmark, Sweden and Norway. There are also some differences in the size of the minority governments. When minority governments were formed in Finland and Iceland, they were often in control of less than 40 percent of the votes in the parliament.6 Denmark has had a similar record. In Norway and Sweden, on the other hand, governments in control of less than 40 percent of the parliamentary vote have been more rare. Yet, small minority governments occurred more frequently in all of these countries than in most other parliamentary democracies. In fact, of all governments in control of 40 percent or less of the votes, 34 out of 39 governments occurred in the Nordic countries."

Hva er situasjonen i dag?

• Danmark har en sperregrense på 2%, Norge har en på 4%. I tillegg er det mye strengere krav til å få utjevningsmandater i Norge – i Danmark er det lettere på flere områder. Blant annet er man kvalifisert til å få være med i utjevningsmandat-prosessen straks man har fått et distriksmandat. For å sikre full proporsjonalitet bør sperregrensen fjernes helt, slik at bare den naturlige sperregrensen på cirka 0.59% gjenstår. 

• Sverige har et styringstillegg på 1.2, Norge har 1.4. I tillegg er det slik i Sverige at før man begynner å beregne utjevningsmandat-fordelingen, ser man på om noen av partiene har fått flere mandater i grunnberegniungen enn de har stemmer nok til. De som har fått for mange mandater  mister disse før utjevningen beregnes.

• I tillegg til alle skjevhetene valgoven allerede har forårsaket, er situasjonen akkurat nå (november 2019) sånn at den veldig klart favoriserer cirka 20% av befolkningen: Senterpartivelegere. de ville fått mellom 4 og 6 ekstramandater om det hadde vært valg nå.

•Sverige har heller ikke noe arealtillegg likt de vi har i Norge, og Danmark har definitivt ikke arealfaktor som gir ekstramandater til Grønland  basert på areal.  

• Husk at man kan kombinere det antall distriksmandater til hvert valgdistrikt med at totalantallet mandater fra hvert parti stemmer med prosenten av stemmer hvert parti fikk ved valget (om man benytter seg av såkalt 'dobbelt-proporsjonal fordeling’, som ikke er mer komplisert enn at man oppnår høyere grad av proporsjonalitet). Om man så hadde vedtatt at 50% av alle Stortingsrepresentantene skal komme fra Kautokeino kan man altså på en enkel måte sørge for at vi allikevel får et Storting hvor alle partiene er representert i henhold til den nasjonale valgposenten hvert parti endte opp med - kun begrenset av den naturlige sperregrensen.

• Finland, Island og andre land har ‘brede koalisjoner’, med andre ord: regjeringen går ikke bare til den ene fløyen. Å holde den ene fløyen ut av regjeringen er i utgangspunktet en infantil og udemokratisk ide, men den spesielle løsningen vi har i Norge er mye verre: det jo veldig ofte den fløyen som taper valget som blir sittende i regjering - fullstendig uten deltakelse fra representanter fra den andre siden. Om man har fulgt med en stund på hva som skjer i media og blant politikere, ser man lett at dette fører til at den fløyen som burde ha fått regjeringen blir veldig ivrige på å finne en grunn til å felle den eksisterende regjeringen - av forståelige grunner: De som sitter i regjeringen tapte jo valget. 

Norge har opp gjennom historien stort sett blitt styrt av regjeringer som er uenige med velgerne om hva slags politikk vi skal ha, og sånn er det fortsatt. Og vi er fortsatt verdensberømte for det. 

For mer informasjon om den manglende proporsjinaliteten i den norkse valgordningen, se her:

– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.

Se også: 

Ingen andre land med forholdstallvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge

Slik fungerer dobbeltproporsjonal fordeling (link til www.valginfo.net).