Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Hva er egentlig resultatet av valglovens justeringer?

Når man ser resultatet av en meningsmåling og sammenligner den med hvordan resultatet hadde vært om alle hadde vært like for valgloven, vil man kunne gjøre seg et inntrykk av hvordan sperregrensen, styringstillegget og de andre justeringene i fungerer i praksis. Vår avdeling om meningsmålinger kommer til å oppdateres i ukene som kommer - poenget med denne siden har aldri vært å konkurrere med pollofpolls eller andre om å være først med å rapportere om nye meningsmålinger, men å kommentere dem fra en helt annen synsvinkel enn den den konservative tilnærmelsesmåten som preger bl.a. pollofpolls sin måte å presentere målinger på.

Her er et eksempel basert på en av målingene fra høsten 2018 (den første vi oppførte på vår meningsmålingside), da dette nettstedet ble til. 

Dette var vel rett før MdG og R begynte å markere seg regelmessig over sperregrensen på disse målingene, men etter at KrF og V begynte å miste taket. En av grunnen til at V/KrF mistet taket var at MdG/R fortsatt var under sperregrensen - for da blir færre ledige stortingsseter å forsyne seg av. Den enes død, den andres brød? Joda, men den er ingen grunn til å overdrive. Død er tross alt bedre enn massedød, og valglovens kanskje svakeste side er an den fører til plutslige og store forandringer selv med en liten endring i velgermassen. Ustabilitet og mangel på forutsigbarhet er den nåværende valglovens mantra.  

For ordens skyld: Dette handler altså ikke om et tilbakeblikk på galluper fra i fjor, men å bruke ulike mulige scenarioer for å se hva utfallet av valgloven blir. 

Hvis dette hadde vært et valg #1

Ipsos MMI for Dagbladet 19-21 november 2018

valgordning poll eksempel - diskriminering

Dette var en måling som klart skilte seg ut fra de fleste andre målinger før denne; Ettersom både KrF og V begge kom under sperregrensen ble utfallet ikke så skjevt som hvis bare Rødt og MdG (i tillegg til de nye småpartiene) havnet under grensen.

Skjevdeling: Litt forenklet kan man si at Venstre, MdG, KrF, og R og taper totalt 15 mandater mens Ap (som får 6 mandater ekstra) , H (4 ekstra) Frp (2 ekstra), Sp (2 ekstra) og SV (1 ekstra) vinner 15 mandater. Ettersom detaljene om hvordan 'andre' ville ha stemt mangler, er det ikke mulig å gjøre en nøyaktig beregning av utfallet av meningsmålingen. 

Hva ville valgloven oppnådd, dersom dette hadde vært et valg? 

Forhindret partifraksjonering: Nei

Hindret ekstremistpartier: Nei

Gjort regjeringen mer handlekraftig: Den ville gjort de store partiene mer handlekraftige, siden Ap ville fått 6 mandater ekstra og H ville fått 4. Men den vinnende fløy ville fått 21 mandater mer enn den tapende, og ikke hatt noe behov for - eller etisk rett til - styringstillegg av noe slag.

Svekket småpartier/politiske minoriteter:  Absolutt. KrF/V ville tapt 8 mandater, MdG/R ville tapt 7. 

Konklusjon:  Valgloven styrker denne gang begge sider, primært ved å gi ekstramakt til store partier. Den gir 14 mandater ekstra til de store partiene, og tar 14 fra de små. Det betyr 28 ekstrastemmer til 'storparti-politikk' vs. 'småpartipolitikk. 

Ap/SV/Sp/MdG/R ville fått 95 mandater, mens de borgerlige ville fått 74. Hvis styringstillegget faktisk hadde handlet om å gjøre de rødgrønne mer styringsdyktige, gir det ikke mening at totaljusteringen gir 6 ekstramandater til den tapende fløy. Siden den rødgrønne fløyen mest sannsynlig også ville bestått av R og MdG, gir det heller ikke mening å  ta 7 mandater fra disse partiene. Videre: Å ta 8 mandater fra V og KrF og gi 6 til H og Frp gir heller ingen mening.

Det blir lettere for H og Ap å styre landet dersom meningen til småpartiene ikke blir hørt, men poenget med vårt lovverk er ikke å hjelpe de store partiene å holde de små nede,  men - i denne sammenheng - at landet skal styres i henhold til grunnloven, som er klart mot diskriminering og ulikhet for loven.

Smågrupperinger har allerede begrensede påvirkingsmuligheter - fordi de er få. Det å bevilge ekstramakt til de store partiene i begge fløyer hander altså ikke om å gjøre regjeringen mer handlekraftig - det handler utelukkende om diskriminering.

Med lik stemmerett for alle ville resultatet blitt slik: 

Ap 54

Sp 20

SV 11

MdG 4

R 6

Tilsammen 95 mandater

Et stortingsflertall som hadde 21 mandater fra MdG/SV og R (og 8 færre fra Ap/Sp) ville ført en mer miljøorientert politikk, og hatt en profil med mer fokus på å utjevne økonomiske forskjeller.

Opposisjonen:

H 40

FrP 22

KrF 6

V 6

Tilsammen 74 mandater. 

En opposisjon bestående av 6 færre medlemmer fra H og FrP ville også fortont seg annerledes enn en opposisjon hvor de ikke hadde dette overtaket over sine samarbeidspartnere. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/velgerne-straffer-krf/70487765