OKTOBER 2019

Vi har forsåvidt et eget område for kommentarer om valgmålinger her på valgordningen.no, men har ikke oppdatert det på lenge, mest fordi mange av disse oppslagene ble veldig like. Den rødgrønne siden har holdt seg godt på målinger helt siden valgordningen.no ble etablert for omtrent et år siden, og ender opp med cirka 30-40 mandater mer enn den blå siden på de fleste målinger. Det om eneste som har vært nytt er at det nå er småpartiene på høyresiden (V/KrF) som lider mest av valgordningen, mens det historisk sett har vært MdG, R, delvis til en viss grad SV og Venstre som har gjort det tidligere. Mye kan selvsagt skje før neste valg, men det er primært i valg hvor fløyene står ganske likt at valgloven slår ut med ekstra store utsalg i udemokratisk retning. Selve valgloven kommer nærmest i vippeposisjon.

En rask titt på de få siste målingene (pr. slutten av oktober 2019) viser et litt nytt fenomen: Sp har blitt større, og ser ut til å dra mer nytte av skjevhetene i valgordningen enn noensinne. Om de tre målingene under hadde vært tre stortingsvalg i stedet, ville Sp fått 13 mandater for mye:

Vårt Land: Ap, Sp og FrP får tilsammen 7 ekstramandater.

24. oktober publiserte Vårt Land en måling, som ga Sp fire ekstramandater (sammenlignet med en løsning hvor alle har reell/lik stemmerett), mens Ap fikk “bare” to ekstramandater. FrP fikk ett. Når Sp med sine 18,1% får fire ekstramandater mens Ap med 21,6% får to, er det altså ikke styringstillegget som er årsaken.

Resultatet var slik:

Sp får 35 mandater med 18,1% av stemmene. KrF, V, MdG og R får omtrent like mange stemmer,  (18.0%), men får kun 25 mandater.  Og dette skjer selv om både R og MdG er over sperregrensen.  Ap, Sp og FrP får tilsammen 96 mandater, med sine til sammen 51,4% av stemmene, og har altså cirka kun 0.5% av stemmene bak hvert av sine mandater. 

Sammenligner man dette med målingens store tapere, V og KrF, ser vi hvor skjevt dette er. Med deres til sammen 6,9% av stemmene får de til sammen 5 mandater. De har omtrent 1.4% av stemmene bak hvert av sine mandater. En stemme til Ap/Sp/FrP er altså ved dette valget verdt nesten tre ganger så mye som en stemme til V eller KrF.

Dagbladet: Ap og Sp får fire ekstramdandater hver, KrF og V taper fire hver. 

Dagbladet publiserte en annen måling dagen etter:

Ap og Sp får til sammen 77 mandater med sine til sammen 40,2% av stemmene. Bak hvert Ap/Sp-mandat står altså cirka 0,5% av velgerne. KrF og V får til sammen 3 mandater med sine til sammen 6% av stemmene. Bak hvert av disse mandatene står 2% av velgerne. En stemme til Ap/Sp er altså verdt fire ganger så mye som en stemme til KrF eller V. Verken KrF eller V er nye partier, de er ikke ekstremistpartier - de sitter faktisk begge i regjering og bør derfor nepep regnes som partier som ved sitt nærvær gjør regjerings mindre styringsdyktif. Men de hadde blitt kraftig diskriminert av vår valgordning dersom dette var et valgresultat. En stemme til Ap/SV ville verdt fire ganger så mye som en stemme til KrF/V. Problemet er ikke bare at ikke alle har lik stemmerett, men at mange ikke har reell stemmerett i det hele tatt: deres stemme har overhodet ingen effekt på hvem som kommer til å styre landet.

At V+KrF taper 8 mandater mens Ap/Sp får 8 ekstra fører til en venstredreining av politikken. I tillegg gir valgsystemet et solid makt-tillegg til en fløy som allerede er massivt overlegen –- stikk i strid med både sunn fornuft og hva grunnloven og andre viktife skrifter sier om retten til lik og reell stemmerett til alle. Samme hvor man står politisk (i undertegendes tilfeller er dette på den rødgrønne siden) må det jo være mest riktig at man ikke gir styringstillegg til noen (fordi det forskyver forholdet mellom velegere og mandater, og ofte styrker ‘feil fløy’, eller en riktig fløy som ikke trenger det). Arealfaktoren bør kun gi ekstramdanter til distriktene dersom det utjevnes med en ny og bedre utjevnings-løsning, som sørger for at vi på landsbasis ender opp med en mandatfordeling som stemmer med hvor mange prosent hvert parti fikk ved valget. Men de vi kanskje står foran nå, er en ny situasjon hvor styringstillegget, som var Aps ide, og arealfaktoren som var Sp sin ide, begge kommer til å styrke Sp. 

Nettavisen: Sp får 5 ekstra, Ap får to ekstra. Rødt taper 4, KrF taper 3.

Nettavisen publiserte også en ny måling for ikke lenge siden:

Senterpartiet får 36 mandater med  17.6% av stemmene. Det er i seg selv interessant, siden de fikk færre mandater med flere stemmer i de to andre gallupene. Bak hvert Sp-mandat står det mindre enn en halv prosent av velgerne. KrF fikk 3 mandater med 3,6% av stemmene, altså 1.2% av velgerne bak hvert mandat  Sett mot Rødts resultat blir resultatet enda skjevere: de fikk 2 mandater med 3.2% av velgerne, altså 1,6% bak hvert mandat, sammelignet med med under 0.5% bak hvert Sp-mandat. 

Ved siste Stortingsvalg fikk MdG og Rødt ett mandat hver med henholdsvis 3.2 og 2.4% av velgerne bak hvert mandat. 

Vi har altså en valglov som lett kan gi mange velgere mer enn seks ganger mer velgermakt enn våre politiske minoriteter har. Ville vi ha godtatt en valglov hvor noen velgere fikk utdelt 6 stemmesedler, mens andre kun fikk en? Neppe, men det er i praksis slik vår valglov fungerer. Senterpartiet har aldri gjort det bedre enn de gjør det nå, og vi kan fort komme til å for første gang se at kombinasjonen av styringstillegg, sperregrensen, arealfaktoren og fylkesinndelingen (pluss en på mange måter forskjells-skapende utjevningsmandatordning) gjør at Sp blir den nye valglov-vinneren. De står jo sterkt i de distriktene som kommer godt ut av arealtilleget, og nyter også godt av styringstillegget og fylkesinndelingen slik den fungerer i dag.

Styringstillegget, som en gang nærmest ble innført av Ap, er i dag mer nyttig for Sp enn for Ap. Ved disse tre tilfeldig utvagte målingene får Sp til sammen 13 ekstramandater, mens Ap får 8. Høyre får ingen, mens FrP får ett. 

Sluttresultatet av manglende proporsjonalitet mellom valgresultatet og mandafordelingen er selvsagt at flertallet av Stortingsmandatane ikke stemmer i overensstemmelse med den politkken velgerne, gjennom Stortingsvalget, ga uttrykk for at de ville ha. Det er med andre ord ikke lengre velgerne som avgjør hva slags politikk vi får, det er valgloven. Demokrati er erstattet av byråkrati. 

Her er Senterpartiets/Bondepartiets tidligere resultat ved Stortingsvalg:

Ingen har vel noensinne sett for seg hvordan utfallet av valglven kommer til å blir dersom SP havner i en situasjon hvor de tjener på så og si alle fordreiningene av vaglresultatet som valgloven inneholder: arealfaktoren, styringstillegget osv. Bl.a. fordi de ulike ingredisense i valgloven ikke har blitt introdusert samtidig, har de egentlig aldri vært ment til å fungere godt sammen. Utfallet av de mange ulike scenarioene vi kan komme til å se har neppe blitt ‘betatestet’, og resultatet vi nå sitter igjen med er at Senterpartiet kan komme til å overkjøre de andre partiene ved å få en mye bedre uttelling av skjevhetene i vår bedrøvelige valglov enn noen muligens har forutsett. 

Les mer: Valgloven straffer for tiden Venstre, og Sp får veldig mye drahjelp. Ønsker vi det?

Se også Valgloven og cocktail-effekten, som handler om hvordan hver av ingrediensene i valgloven egentlig aldri har vært skapt med tanke på å fungere godt sammen med de andre ingrendiensene i loven. Av denne og andre grunner har vi en valgordning som i praksis innebærer en ekstremt ulik grad av medbestemmelsesrett blant norske velgere - et problem medlemmene i valglovutvalget ser ut til å ha en nærmest genuin mangel for interesse for å gjøre noe med.